1 Hvor vakkert du trer fram i dine sko,
du gjeve høvdingdatter.
Dine buede hofter er som et smykke,
smidd av kunstnerhånd.
2 Ditt skjød er som et rundt beger;
måtte det aldri mangle vin!
Din mage er som en hvetehaug
med liljer omkring.
3 Dine bryster er lik to rådyrkalver,
lik tvillingene til en gasell.
4 Din hals er som et elfenbenstårn,
dine øyne som dammene i Hesjbon
ved Bat-Rabbim-porten.
Din nese ligner Libanon-tårnet,
som speider mot Damaskus.
5 Hodet løfter seg som Karmel,
ditt bølgende hår er som purpur.
En konge er fanget i dine lokker.
6 Hvor vakker og yndefull du er,
min elskede, min lyst og glede.
7 Din ranke skikkelse er som en palme
og brystene dine som druer.
8 Jeg ber: La meg klatre opp i palmen
og ta tak i grenene.
Dine bryster skal være som vintreets druer,
din pust som angen av epler
9 og din munn som den fineste vin.
«La den flyte lett for min venn,
la den gli over lepper og tenner!»
Kom, min venn!
10 Jeg hører min elskede til,
og til meg står hele hans hu.
11 Kom, min venn! La oss gå ut på marken!
Vi vil tilbringe natten under hennabusker.
12 Tidlig om morgenen går vi
til vingårdene for å se
om vintreet har friske skudd,
om blomsterknoppene har åpnet seg,
og om granatepletrærne blomstrer.
Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Det anger av elskovsepler;
over vår dør
er alle slags herlige frukter,
både nye og gamle.
Jeg har spart dem til deg, min venn.