Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Høysangen
1 2 3 4 5 6 7 8| < Forrige kapittel |
| 8Var du som en bror for meg, en som min mor hadde ammet, da ville jeg ha kysset deg, når vi møttes ute, og ingen hadde foraktet meg. 2 Så leide jeg deg til min mors hus, hun som oppdro meg. Jeg skulle skjenket deg krydret vin og saft av granateplene mine. 3 Hans venstre arm er under mitt hode, med den høyre favner han meg. 4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hvorfor uroer dere kjærligheten, hvorfor vekker dere den før den selv vil? Koret 5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen, støttet til sin kjæreste? Hun Under epletreet vekket jeg deg, der din mor hadde rier, der hun fødte deg. 6 Sett meg som et segl på ditt hjerte, et stempel på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen er ubøyelig som dødsriket. Den brenner som flammende ild, en Herrens brann. 7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten, elver skyller den ikke bort. Om noen gir alt han eier for å kjøpe kjærlighet, møter han bare forakt. Koret 8 Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen hun blir lovet bort? 9 Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi sperre den med en sederplanke. Hun 10 Jeg var en mur, og brystene mine som tårn; men framfor hans øyne har jeg blitt lik en som finner fred. 11 Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon. Han ga vinmarken bort til forpakterne, hver skulle gi ham tusen sølvpenger for frukten. 12 Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv. De tusen er dine, Salomo, to hundre er til dem som vokter frukten. Han 13 Du jente som holder til i hagene, vennene lytter til din stemme. La meg få høre den! Hun 14 Fly, min kjæreste, vær som en gasell, som en ung hjort over fjell med duftende urter! |
| < Forrige kapittel |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. ... Vis hele teksten
1Ein gong var han ein stad og bad. Då han var ferdig, sa ein av læresveinane til han: «Herre, lær oss å be, slik Johannes lærte sine læresveinar.» 2Han svara: «Når de bed, skal de seia: Far! Lat namnet ditt helgast. Lat riket ditt koma. 3Gjev oss kvar dag vårt daglege brød. 4Tilgjev oss våre synder, for vi òg tilgjev kvar den som står i skuld til oss. Og lat oss ikkje koma i freisting.»