1 Var du som en bror for meg,
en som min mor hadde ammet,
da ville jeg ha kysset deg,
når vi møttes ute,
og ingen hadde foraktet meg.
2 Så leide jeg deg til min mors hus,
hun som oppdro meg.
Jeg skulle skjenket deg krydret vin
og saft av granateplene mine.
3 Hans venstre arm er under mitt hode,
med den høyre favner han meg.
4 Jeg ber dere, Jerusalems døtre!
Hvorfor uroer dere kjærligheten,
hvorfor vekker dere den før den selv vil?
Koret5 Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen,
støttet til sin kjæreste?
HunUnder epletreet vekket jeg deg,
der din mor hadde rier,
der hun fødte deg.
6 Sett meg som et segl på ditt hjerte,
et stempel på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen er ubøyelig som dødsriket.
Den brenner som flammende ild,
en Herrens brann.
7 Veldige vann slukker ikke kjærligheten,
elver skyller den ikke bort.
Om noen gir alt han eier
for å kjøpe kjærlighet,
møter han bare forakt.
Koret8 Vi har en liten søster
som ennå ikke har fått bryster.
Hva skal vi gjøre med vår søster
den dagen hun blir lovet bort?
9 Er hun en mur, vil vi bygge
tinder av sølv på den.
Er hun en dør, vil vi sperre den
med en sederplanke.
Hun
10 Jeg var en mur,
og brystene mine som tårn;
men framfor hans øyne har jeg blitt
lik en som finner fred.
11 Salomo hadde en vinmark i Baal-Hamon.
Han ga vinmarken bort til forpakterne,
hver skulle gi ham
tusen sølvstykker for frukten.
12 Min vinmark er bare min, den rår jeg over selv.
De tusen er dine, Salomo,
to hundre er til dem som vokter frukten.
Han13 Du jente som holder til i hagene,
vennene lytter til din stemme.
La meg få høre den!
Hun
14 Fly, min kjæreste,
vær som en gaselle, som en ung hjort
over fjell med duftende urter!