Visdommen og vannet
1 Hun lot gjerningene deres lykkes ved hånden til en hellig profet.
2 De dro fram gjennom en ørken der ingen kunne bo
og slo opp sine telt der ingen hadde gått.
3 De sto imot angrep og forsvarte seg mot fiender.
4 De ble tørste og ropte til deg,
og de fikk vann fra nakne fjellet,
en lindring mot tørsten fra hard stein.
5 Det fiendene deres ble straffet med,
gjorde dem godt da de selv var i nød.
6 Kilden til elven som alltid renner,
ble grumset til av urent blod
7 som straff for befalingen om å drepe barna.
Du ga dem vann i overflod da de ikke håpet på noe.
8 Du viste gjennom tørsten den gangen
hvordan du straffet dem som sto imot.
9 Da de ble satt på prøve – det var en barmhjertig tukt –
skjønte de hvordan de ugudelige ble pint da du dømte dem med vrede.
10 Du satte dem på prøve lik en far som formaner,
men de andre forhørte du lik en streng konge når han dømmer.
11 Enten de var borte eller hjemme, ble de plaget,
12 dobbel var sorgen som kom over dem,
og klagen når de mintes det som hadde vært.
13 Da de hørte at deres egen straff
ble noe godt for de andre,
ante de at det var Herren.
14 Han som en gang ble satt ut,
han som de avviste med spott,
over ham undret de seg til slutt ved utgangen:
Deres tørst var en annen enn de rettferdiges.
Straffen svarer til synden
15 Tankene deres var uten innsikt og fulle av urett,
de ble ført på villspor, så de dyrket umælende reptiler og simple kryp.
Som straff sendte du over dem en mengde skapninger uten forstand,
16 så de skulle forstå at det som mennesket synder med,
det skal det også straffes med.
17 Din hånd som makter alt,
som skapte verden av uformet stoff,
kunne ha sendt over dem
en flokk med bjørner eller rasende løver,
18 eller nyskapte, ukjente dyr, fulle av villskap,
som kunne blåse ut ildsprutende ånde,
støte ut skyer av røyk
eller skyte fryktelige gnister fra øynene.
19 Ikke bare skaden de kunne gjøre, ville ødelegge folk,
synet av dem var nok til å skremme folk i hjel.
20 Men også uten dette ville de ha falt for et eneste pust av din ånde,
innhentet av rettferdigheten
og knust av din mektige ånd.
Men du har ordnet alt etter mål og vekt og tall.
21 For du står alltid fritt til å bruke din makt med styrke;
hvem kan stå imot kraften i din arm?
22 Hele verden er for deg et umerkelig utslag på vekten,
en dråpe av morgenduggen når den legger seg på jorden.
23 Men du er barmhjertig mot alle, fordi du makter alt,
du ser bort fra menneskenes synder, så de skal kunne vende om.
24 For du elsker alt som er til,
du synes ikke noe er ekkelt av alt du har skapt,
for aldri ville du ha skapt noe du hater.
25 Hvordan skulle noe bli stående, om ikke du hadde villet det,
eller noe bli bevart om ikke du hadde kalt det til live?
26 Du tar vare på alle, for de er alle dine, du Herre som elsker alt som lever.