Fienden hungrer – folket mettes
1 Derfor var det helt rett at de ble straffet med slike dyr
og plaget av en mengde med småkryp.
2 Men som motstykke til straffen gjorde du vel mot ditt folk.
Du stilte deres lyst på mat med en ny og ukjent smak;
vaktler var maten du hadde gjort i stand.
3 Slik skulle de andre, enda de lengtet etter føde,
miste den nødvendige lysten på mat,
for det som ble sendt til dem, var frastøtende.
Men selv fikk folket kjenne en ny og ukjent smak,
enda de ikke hadde lidd mangel lenge.
4 For over undertrykkerne måtte det komme
en sult som ingen bønn hjelper mot,
mens de selv bare skulle se hvordan deres fiender ble plaget.
Herren har makt over liv og død
5 Selv da villdyrenes raseri rammet dem
og bitt fra buktende slanger gjorde ende på dem,
varte ikke din vrede helt til slutt.
6 Som en advarsel ble de skremt for en liten stund,
men de hadde et frelsende tegn, så de skulle huske budene i din lov.
7 Den som vendte seg dit og så, ble frelst,
ikke av det han så, men av deg, som er alles frelser.
8 Slik overbeviste du fiendene våre
om at du er den som utfrir fra alt ondt.
9 De døde av bitt fra gresshopper og fluer,
og det fantes ikke legemidler til å redde livet deres,
for de fortjente å bli straffet med slike dyr.
10 Men ikke engang giften fra slangenes tenner kunne overmanne dine sønner,
for din barmhjertighet kom dem til hjelp og helbredet dem.
11 De ble stukket så de skulle huske dine ord,
men med det samme berget du dem
så de ikke skulle synke ned i dyp glemsel
og bli likegyldige for dine velgjerninger.
12 Og det var ikke urter eller omslag som helbredet dem,
men ditt ord, Herre, som leger alt.
13 For du har makt over liv og død,
du fører ned til dødsrikets porter, og du fører opp igjen.
14 Et menneske kan drepe i sin ondskap,
men kan ikke få ånden som dro bort, til å vende tilbake,
og ikke befri en sjel som er fanget.
Hagl og ild for fienden, manna for folket
15 Å flykte fra din hånd er umulig.
16 De ugudelige som hadde nektet å kjenne deg,
ble pisket av din sterke arm,
forfulgt av regnskyll og haglskurer ingen før hadde sett,
og skybrudd ingen kunne stanse;
de ble fortært av ild.
17 Det mest forunderlige var at midt i vannet, det som slukker alt,
der brant ilden med større kraft.
For naturen selv kjemper på de rettferdiges side.
18 En gang ble flammen holdt nede
så den ikke skulle brenne opp dyrene som var sendt over de ugudelige.
For når de så dyrene, skulle de skjønne at de ble forfulgt av Guds dom.
19 En annen gang flammet ilden opp midt i vannet
med større kraft enn ilden ellers har,
for å ødelegge avlingen i urettens land.
20 Som motstykke til dette mettet du ditt folk med englenes mat,
fra himmelen sendte du dem ferdig brød som ikke krevde noe arbeid,
som gjorde alle tilfreds og smakte godt for alle.
21 For det du ga, viste hvor mild og kjærlig du er mot dine barn:
Brødet smakte slik den som tok imot, ønsket,
det omskapte seg til det hver og en ville ha.
22 Snø og is sto imot ilden og smeltet ikke.
Slik skulle folket forstå at ilden,
som flammet i haglskurene og lynte i regnskyllene
og ødela fiendens avlinger,
23 den glemte helt å bruke sin kraft,
for at de rettferdige kunne få mat.
24 For å tjene deg som har skapt det,
bruker skaperverket alle krefter når det straffer dem som gjør urett,
men føyer seg og gjør vel mot dem som stoler på deg.
25 Derfor skapte det seg også den gang om til hva det skulle være,
for å tjene din gave som gir mat til alle,
alt etter ønsket fra dem som ba om det.
26 Slik skulle dine barn, som du har elsket, Herre,
lære at det ikke er frukten av avlingen som gir mat til mennesket,
men at ditt ord bevarer dem som tror på deg.
27 For det som ikke ble ødelagt av ilden,
det smeltet straks det ble varmet av en flyktig solstråle.
28 Slik skulle vi lære at vi må lovprise deg før solen står opp,
og be til deg når det lysner av dag.
29 Men for den utakknemlige skal håpet tine lik vinterens rimfrost
og renne bort lik vann som ingen har bruk for.