De rettferdige og de ugudelige i dommen
1 Da skal den rettferdige stå med stor frimodighet,
ansikt til ansikt med dem som undertrykte ham,
og med dem som ikke brydde seg om at han ble plaget.
2 Når de ser ham, skal de skjelve av grufull angst,
de skal bli lamslått over denne uventede redningen.
3 Fulle av anger skal de si til hverandre,
ja, stønne i åndelig pine:
4 «Han var det vi en gang gjorde til latter
og til spott og spe, dumme som vi var.
Vi syntes livet hans var galskap,
og at det endte i vanære.
5 Hvordan kan han regnes blant Guds sønner
og være arving sammen med de hellige?
6 Vi har altså fart vill fra sannhetens vei,
rettferdighetens lys har ikke skint for oss,
solen aldri gått opp over oss.
7 Vi har mettet oss på lovløshetens og fortapelsens stier.
Vi har trasket fram gjennom veiløse ørkener,
men Herrens vei har vi ikke kjent til.
8 Hvilken nytte har vi hatt av overmotet?
Og hvilken hjelp har vi fått av rikdommen og skrytet?
9 Alt dette er borte som en skygge,
lik et ord som fór forbi,
10 lik et skip som krysser det bølgende havet:
det finnes ikke spor der det seilte,
ingen sti etter kjølen i bølgene.
11 Eller som fuglen når den flyr gjennom luften,
det finnes ikke spor etter flukten.
Den lette luften blir pisket av vingeslag,
kløvd med susende kraft,
gjennomtrengt av vinger i bevegelse.
Men etterpå finnes det ikke et spor etter ferden i luften.
12 Eller lik pilen som blir skutt mot målet:
Luften blir kløvd, men lukker seg straks,
så ingen kan se veien der pilen fór.
13 Slik også med oss: Vi ble født, og vi gikk bort;
ikke det minste tegn til dyd kunne vi vise til,
vi ble fortært i vår egen ondskap.»
14 For den ugudeliges håp er lik et støvfnugg som blåses bort av vinden,
lik fint rim som blir drevet bort av stormen,
lik røyk som blir spredt av vinden,
det forsvinner lik minnet om en gjest som ble værende én dag.
15 Men de rettferdige lever til evig tid,
lønnen deres er hos Herren,
og de er i Den høyestes omsorg.
16 Derfor skal de få den strålende kongekronen,
det herlige diademet av Herrens hånd,
for med sin høyre hånd skal han vokte dem,
med sin sterke arm skal han dekke dem.
Herrens rustning
17 Sin brennende iver skal han ta til rustning,
gjøre hele skapningen til sitt våpen i hevn over fiendene.
18 Med rettferdighet som brynje skal han kle seg,
til hjelm skal han ha den ubestikkelige retten.
19 Til skjold skal han ta sin ugjennomtrengelige hellighet,
20 sin skarpe vrede skal han kvesse til et sverd,
hele verden skal kjempe sammen med ham mot de vanvittige.
21 Lynets treffsikre piler skal skyte fram,
som fra en helspent bue skal de fly fra skyene mot målet.
22 Fra slyngen hans skal det kastes hagl, tunge av vrede.
Vannet i havet skal fråde mot dem,
og elvene skal brått flomme over dem.
23 Det skal reise seg mot dem en mektig vind,
lik en storm skal den feie dem bort.
Lovløshet skal legge hele jorden øde,
ondskap skal velte herskernes troner.