Den kommende krig og fred
1 Se, det kommer en Herrens dag. Da skal det hærfang som er ført bort fra deg, bli skiftet ut hos deg.
2 Jeg vil samle alle folkeslag til krig mot Jerusalem. Byen skal bli tatt, husene bli plyndret og kvinnene voldtatt. Halve byen må gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke utryddes fra byen.
3 Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. 4 Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Og Oljeberget skal dele seg i to fra øst til vest, så det danner seg en bred dal. Den ene halvparten av fjellet trekker seg mot nord og den andre mot sør. 5 Dalen ved mitt fjell skal fylles, for dalen mellom fjellene skal nå like til Asal. Og dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i de dager Ussia var konge i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham.
6 Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner. 7 Så skal det bli en eneste dag – Herren kjenner den – og ikke dag som veksler med natt; ved kveldstid skal det være lyst. 8 Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
9 Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste.
10 Hele landet skal bli som Araba-sletten, fra Geba til Rimmon, sør for Jerusalem. Men byen skal ligge høyt på sitt sted, fra Benjamin-porten til det stedet der den gamle porten var, til Hjørneporten og Hananel-tårnet, helt til kongens vinpresser. 11 Der skal det bo folk. Det skal ikke være noen bannlysing mer. Jerusalem skal ligge trygt.
12 Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem:
Kjøttet skal råtne på dem
mens de ennå står på føttene.
Øynene skal råtne i sine huler,
og tungen råtne i munnen på dem.
13 Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre. 14 Ja, Juda skal stride mot Jerusalem. Og rikdommen fra alle folkeslagene rundt omkring skal bli samlet inn, gull og sølv og klær i store mengder. 15 En slik plage skal også ramme hestene, muldyrene, kamelene, eslene og alle andre dyr som er i leirene deres.
16 Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten. 17 Men om noen av jordens ætter ikke drar opp til Jerusalem for å tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, skal det ikke falle regn over dem. 18 Og om egypternes ætt ikke drar opp og ikke kommer, da skal det heller ikke komme regn over dem, men derimot den plagen Herren lar ramme de folkeslag som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten. 19 Dette skal være straffen for egypterne og alle de folkeslagene som ikke drar opp for å feire løvhyttefesten.
20 Den dagen skal det stå «Helliget Herren» på hestenes bjeller; og grytene i Herrens hus skal være som offerskålene foran alteret. 21 Hver eneste gryte i Jerusalem og Juda skal være helliget Herren, Allhærs Gud, og alle som ofrer, skal komme og ta av dem og koke i dem. Den dagen skal det ikke lenger være noen som driver handel i huset til Herren, Allhærs Gud.