1 Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, og det lød så:
2 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Jeg er full av brennende iver for Sion,
jeg brenner for den med stor harme.
3 Så sier Herren:
Jeg vender tilbake til Sion,
og midt i Jerusalem vil jeg bo.
Jerusalem skal kalles Troskapsbyen,
og berget til Herren, Allhærs Gud,
skal kalles Det hellige fjell.
4 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Igjen skal gamle menn og kvinner
sitte på torgene i Jerusalem,
alle med stav i hånden
på grunn av sin høye alder.
5 Og torgene i byen skal fylles
av gutter og jenter som leker der.
6 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Om dette synes umulig for dem
som i de dager er igjen av dette folket,
skulle det være umulig for meg?
lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
7 Så sier Herren, Allhærs Gud:
Se, jeg frelser mitt folk
fra landene i øst og i vest.
8 Jeg fører dem hjem;
midt i Jerusalem skal de bo.
De skal være mitt folk,
og i troskap og rettferdighet
vil jeg være deres Gud.
9 Så sier Herren, Allhærs Gud: Fatt mot, dere som i denne tid hører disse ordene fra de samme profeter som talte den dag da grunnvollen ble lagt til huset for Herren, Allhærs Gud, til templet som skulle bygges. 10 For før den tid hadde verken folk eller fe noe utbytte av sitt strev. Verken de som gikk ut eller de som kom, fikk være i fred for fienden, for jeg slapp alle mennesker løs på hverandre. 11 Men mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. 12 I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie. 13 Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot! 14 For så sier Herren, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Herren, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett, 15 har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!
16 Dette er de budene som dere skal holde:
Tal sannhet, enhver med sin neste!
På tinget skal dere felle dommer
som hviler på sannhet og skaper fred.
17 Tenk ikke ut ondt mot hverandre,
og elsk ikke falsk ed!
For alt slikt hater jeg,
lyder ordet fra Herren.
18 Da kom ordet fra Herren, Allhærs Gud, til meg, og det lød: 19 Så sier Herren, Allhærs Gud: Fastedagene i den fjerde og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede for Juda-ætten og til herlige høytidsdager. Men elsk sannhet og fred!
20 Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, 21 og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» 22 Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. 23 Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»