Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Tegnforklaringer
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
| 104Velsign Herren, min sjel! Stor er du, Herre, min Gud! Du har kledd deg i høyhet og herlighet. 2 Du svøper lyset om deg som en kappe, du spenner himmelen ut som en teltduk. 3 Han tømrer sine høye saler i vannet. Han gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. 4 Han gjør vindene til sine engler og flammende ild til sine tjenere. 5 Han grunnla jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. 6 Dypet dekket den som en kappe, vannet sto over fjellene. 7 Da du truet, rømte det, det flyktet for lyden av din torden, 8 over fjell og ned i daler, til stedet du hadde fastsatt. 9 Du satte en grense det ikke går over, det skal aldri mer dekke jorden. 10 Du lar kilder velle fram i dalene så bekker renner mellom fjellene. 11 De gir drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. 12 Der finner fuglene under himmelen bolig, de synger mellom greinene. 13 Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av din gjerning. 14 Du lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket. Du lar brødet komme fra jorden, 15 vinen gir mennesket glede. Du lar ansiktet skinne av olje, brødet gir mennesket styrke. 16 Herrens trær får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som han har plantet. 17 Der bygger fuglene rede, i sypressen har storken sitt hus. 18 De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir grevlingen ly. 19 Han skapte månen til å vise tidene, og solen, som vet når den skal gå ned. 20 Du sender mørke, og natten kommer. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. 21 Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. 22 Solen står opp, de vender tilbake og legger seg i sine huler. 23 Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. 24 Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom, jorden er full av det du bærer fram. 25 Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. 26 Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som du har skapt til å leke med. 27 Alle venter på deg, at du skal gi dem mat i rett tid. 28 Du gir, og de sanker, du åpner hånden, og de blir mettet med det gode. 29 Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, du tar livsånden fra dem, de dør og blir til støv igjen. 30 Du sender ut din Ånd, og de blir skapt, du gjør jorden ny. 31 Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger! 32 Han ser på jorden, og den skjelver, han rører ved fjellene, og de står i røyk. 33 Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. 34 Måtte ordene mine gjøre ham glad! Jeg vil glede meg i Herren. 35 La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer! Velsign Herren, min sjel! Halleluja! |
| < Forrige kapittel | Neste kapittel > |
Lukk X
Her kan registrerte brukere snart lagre egne kommentarer på det valgte verset.
10. juni 2023
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. ... Vis hele teksten
22Etter dette dro Jesus og disiplene hans videre til Judea. Der ble han nå en tid sammen med dem og døpte. 23Johannes døpte også, i Ainon ved Salim. For det var mye vann der, og folk kom dit og ble døpt. 24Dette var før Johannes ble kastet i fengsel. 25Disiplene til Johannes kom nå i diskusjon med en jøde om renselsen. 26De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» 27Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. 28Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. 29Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. 30Han skal vokse, jeg skal avta.
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. ... Vis hele teksten
22Sidan drog Jesus og læresveinane hans til Judea. Der var han ei tid saman med dei og døypte. 23Også Johannes døypte, i Ainon ved Salim. For det var mykje vatn der, og folk kom dit og lét seg døypa. 24Dette var før Johannes vart kasta i fengsel. 25Læresveinane til Johannes kom no i diskusjon med ein jøde om reinsinga. 26Dei gjekk til Johannes og sa til han: «Rabbi, den mannen som var saman med deg på andre sida av Jordan, han som du vitna om, no døyper han, og alle går til han.» 27Johannes svara: «Eit menneske kan ikkje få noko utan at det blir gjeve han frå himmelen. 28De er sjølve mine vitne på at eg sa: Eg er ikkje Messias, men eg er send føre han. 29Den som har brura, er brudgom. Men venen hans, som står og høyrer på, han gleder seg stort når han høyrer røysta til brudgomen. Slik glede har eg no fått, og det i fullt mål. 30Han skal veksa, eg skal minka.
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. ... Vis hele teksten
22Das maŋŋil Jesus vulggii máhttájeddjiidisguin Judeai. Son orui doppe singuin muhtun áiggi ja gásttašii. 23Maiddái Johannes gásttašii; son lei Ainonis, Salima lahka, danin go doppe lei ollu čáhci, ja olbmot bohte dohko gásttašuvvot. 24Dasgo Johannes ii lean oainnat vel bálkestuvvon giddagassii. 25De čuožžilii nággu buhtástusas Johannesa máhttájeddjiid ja muhtun juvddálaččaid gaskii. 26Máhttájeaddjit manne Johannesa lusa ja dadje: “Rabbi, dál lea gásttašišgoahtán maiddái dat olmmái gii lei duinna don bealde Jordana ja gean birra don duođaštit, ja buohkat mannet su lusa.” 27Johannes vástidii: “Ii oktage oaččo maidege jos dat ii addojuvvo sutnje almmis. 28Dii sáhttibehtet ieža duođaštit ahte mun celken: ‘In mun leat Messias. Mun lean vuolggahuvvon mannat su ovdal.’ 29Irgi lea dat geas lea moarsi. Muhto irggi ustit gii čuožžu ja guldala su, illuda go gullá su jiena. Nu illudan munge, ja mu illu lea dál šaddan ollisin. 30Son ferte stuorrut, muhto mun uhccut.