Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esra

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Forrige kapittelNeste kapittel

Offertjenesten blir gjenopptatt
3Da den sjuende måneden kom og israelittene hadde slått seg ned i byene, samlet folket seg alle som en i Jerusalem.  2 Noen begynte å bygge et alter for Israels Gud. Det var Josva, sønn av Josadak, og hans brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og hans brødre. På alteret skulle de ofre brennoffer, slik det står skrevet i loven til gudsmannen Moses.  3 De reiste alteret der det før hadde stått, selv om de fryktet folkene i landområdene omkring, og de bar fram brennoffer til Herren, både morgenoffer og kveldsoffer.  4 Så feiret de løvhyttefesten slik det står skrevet, med så mange brennoffer som var bestemt for hver enkelt dag.  5 Deretter bar de fram det daglige brennofferet og brennoffer for nymånedagene og for alle andre høytider som var helliget Herren, og dessuten alle frivillige offer til Herren.  6 Den første dagen i den sjuende måneden begynte de å bære fram brennoffer for Herren, selv om grunnvollen til Herrens tempel ennå ikke var lagt.
   
 7 De ga penger til steinhoggerne og tømrerne. Folkene fra Sidon og Tyros betalte de med mat, drikke og olje for at de skulle føre sedertre fra Libanon sjøveien til Jaffa, slik perserkongen Kyros hadde gitt lov til.
Grunnvollen til tempelet blir lagt
 8 I det andre året etter at de var kommet til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, satte de i gang, både Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, og resten av brødrene deres, prestene og levittene, og alle de andre som hadde kommet til Jerusalem fra fangenskapet. De satte alle levitter som var tjue år eller mer, til å ha tilsyn med arbeidet på Herrens hus.  9 Josva og sønnene og brødrene hans, Kadmiel og sønnene hans og Hodavja sto fram alle som en og hadde tilsyn med arbeidet på Guds hus. Det samme gjorde etterkommerne av Henadad med sønnene og brødrene sine, som også var levitter.
   
10 Bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel. Så stilte prestene seg opp i fullt skrud med trompeter, og levittene, Asaf-sønnene, stilte seg opp med symbaler for å prise Herren, slik Israels konge David ville. 11 De stemte i med lov og takk til Herren: «Han er god, evig varer hans miskunn mot Israel.» Og hele folket jublet høyt og lovet Herren fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt. 12 Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt i glede. 13 Det var ikke mulig å skille de glade jubelropene fra folkets gråt. For folket jublet så høyt at det hørtes vidt omkring.
Note: nymånedagene: ▶fester og høytider.
Note: I det andre året: år 537 f.Kr. Serubabel: I 5,16 sies det at Sjesjbassar la grunnvollen, ellers sies det at det var Serubabel. Jf. 3,2; 4,3; 5,2; Sak 4,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»