Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Esra

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Forrige kapittelNeste kapittel

Tempelet blir gjenreist
5Profeten Haggai og profeten Sakarja, sønn av Iddo, profeterte til judeerne i Juda og Jerusalem, i Israels Guds navn talte de til dem.  2 Da begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Josva, sønn av Josadak, å bygge Guds hus i Jerusalem, og Guds profeter var med og støttet dem.  3 Straks kom Tattenai, stattholderen i provinsen Bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene deres til dem og sa: «Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og gjøre treverket ferdig?»  4 Videre spurte vi dem: «Hva heter mennene som bygger denne bygningen?»
   
 5 Men Guds øye hvilte på de eldste blant judeerne. Ingen hindret dem i arbeidet, men man sendte en melding til Dareios og ventet på svarbrev om saken.
   
 6 Dette er en avskrift av brevet som Tattenai, stattholderen i provinsen Bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai og embetsbrødrene hans, embetsmennene i provinsen, sendte til kong Dareios.  7 Slik sto det skrevet i meldingen:
        
«Til kong Dareios: All fred!
   
 8 Kongen skal vite at vi har gjort en reise til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir nå bygd opp igjen av tilhugget stein, og veggene kles med tre. Arbeidet utføres med flid og har god fremgang.  9 Vi spurte de eldste: ‘Hvem har gitt dere ordre om å bygge dette huset og gjøre treverket ferdig?’ 10 Vi spurte dem også hva de het, så vi kunne skrive ned navnene på mennene som var ledere, og la deg få vite det. 11 Dette var svaret de ga oss: ‘Vi er tjenere for himmelens og jordens Gud, og vi bygger opp igjen det huset som ble reist her en gang for mange år siden. Det var en stor konge i Israel som bygde og fullførte det. 12 Men våre fedre gjorde himmelens Gud harm. Derfor ga han dem i hendene på kaldeeren Nebukadnesar, kongen i Babel. Han ødela dette huset og førte folket i eksil til Babel. 13 Men i det første året Kyros var konge i Babel, ga han ordre om at Guds hus skulle bygges opp igjen. 14 Gullkarene og sølvkarene som tilhørte Guds hus, de som Nebukadnesar hadde tatt ut av tempelet i Jerusalem og brakt til tempelet i Babel, de tok kong Kyros ut av tempelet i Babel. Han ga dem til en mann som het Sjesjbassar, som han hadde satt til stattholder, 15 og sa til ham: Ta dette utstyret, dra av sted og sett det i tempelet i Jerusalem! Guds hus skal bygges opp igjen på samme sted som før. 16 Så kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til tempelet i Jerusalem. Fra den tiden og til i dag har de bygd på det, men ennå er det ikke ferdig.’
   
17 Og nå, om kongen vil, så la det bli undersøkt i de kongelige skattkamrene der borte i Babel om kong Kyros har befalt å bygge Guds hus i Jerusalem. La oss så få vite hva som er kongens vilje i denne saken.»

   
Note: vi: mennene nevnt i v. 3, jf. v. 10.
Esra 5,13 viser til Esra 1,1ff
Note: la grunnvollen: >3,8.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»