Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Levittenes lovsang
16De førte Guds paktkiste inn og satte den i det teltet som David hadde reist for den, og de bar fram brennoffer og fredsoffer for Gud.  2 Da David var ferdig med å bære fram brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.  3 Så delte han ut et rundt brød, en daddelkake og en rosinkake til alle israelittene, til hver mann og kvinne.  4 Han satte noen av levittene til å gjøre tjeneste foran Herrens paktkiste, til å påkalle, takke og lovsynge Herren, Israels Gud.  5 Asaf var den øverste; etter ham kom Sakarja, så Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Mattitja, Eliab, Benaja, Obed-Edom og Je'iel, alle med harper og lyrer. Asaf skulle slå på symbaler,  6 og prestene Benaja og Jahasiel skulle ha som fast oppgave å spille på trompeter foran paktkisten.  7 Den dagen satte David for første gang Asaf og sangbrødrene hans til å prise Herren:
          
   
 8 Pris Herren, påkall hans navn,
          gjør gjerningene hans kjent blant folkene!
          
   
 9 Syng for ham og spill for ham,
          syng om alle hans under!
          
   
10 Vær stolte over hans hellige navn!
          Gled dere i hjertet, dere som søker Herren.
          
   
11 Spør etter Herren og hans makt,
          søk alltid hans ansikt!
          
   
12 Husk det underfulle han har gjort,
          hans tegn og lovene fra hans munn,
          
   
13 du ætt av Israel, hans tjener,
          Jakobs sønner, som han har valgt ut.
          
   
14 Han er Herren vår Gud,
          lovene hans gjelder over hele jorden.
          
   
15 Husk hans pakt til evig tid,
          ordet han ga, i tusen slektsledd,
          
   
16 pakten han sluttet med Abraham,
          og eden han sverget Isak.
          
   
17 Dette satte han opp som forskrift for Jakob,
          som en evig pakt for Israel.
          
   
18 Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan
          til arv og eiendom.»
          
   
19 Der var dere en liten flokk,
          få og fremmede.
          
   
20 De vandret fra folk til folk,
          fra det ene riket til det andre.
          
   
21 Men han lot ingen få undertrykke dem,
          han refset konger for deres skyld:
          
   
22 «Rør ikke dem som jeg har salvet,
          gjør ikke ondt mot mine profeter!»
          
   
23 Syng for Herren, all jorden!
          Forkynn hans frelse fra dag til dag!
          
   
24 Fortell blant folkeslag om hans herlighet,
          blant alle folk om hans under!
          
   
25 For Herren er stor og verdig lov og pris,
          verdt å frykte mer enn alle guder.
          
   
26 Alle folkenes guder er avguder.
          Det var Herren som skapte himmelen.
          
   
27 Høyhet og herlighet er foran ham,
          makt og glans på hans hellige sted.
          
   
28 Gi Herren ære, dere folk og slekter,
          gi Herren ære og makt!
          
   
29 Gi Herren den ære hans navn skal ha.
          Kom fram for ham med gaver.
          Bøy dere for Herren
          i hellig prakt!
          
   
30 Skjelv for ham, hele jorden!
        
          Verden står fast, den kan ikke rokkes.
          
   
31 Himmelen skal glede seg, jorden skal juble.
          De skal forkynne blant folkene at Herren er konge.
          
   
32 Havet og alt som fyller det, skal bruse.
          Marken skal juble med alt den bærer.
          
   
33 Da roper hvert tre i skogen av fryd
          for Herrens ansikt,
          for han kommer for å dømme jorden.
          
   
34 Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn!
          
   
35 Dere skal si: Frels oss, Gud, vår frelser.
          Sank oss inn og berg oss fra folkene,
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
36 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
        
Og hele folket sa «amen» og priste Herren.

Tjenesten ved paktkisten
37 David lot Asaf og sangbrødrene hans bli der foran Herrens paktkiste. De skulle ha som fast oppgave å gjøre tjeneste foran kisten, slik det var bestemt for hver dag. 38 Det skulle også Obed-Edom og brødrene hans, sekstiåtte i alt. Obed-Edom, sønn av Jeditun, og Hosa skulle være dørvoktere. 39 Men presten Sadok og hans prestebrødre lot han bli ved Herrens bolig på offerhaugen i Gibeon. 40 De skulle ha som fast oppgave å bære fram brennoffer for Herren på brennofferalteret, både morgen og kveld, og ellers gjøre alt som var skrevet i Herrens lov, den som han hadde gitt til Israel. 41 Sammen med dem skulle Heman og Jedutun og de andre utvalgte som er nevnt med navn, prise Herren og si: «Evig varer hans miskunn!» 42 Hos Heman og Jedutun var det trompeter og symbaler til å spille på og andre instrumenter til sangen ved gudstjenesten. Jedutuns sønner var dørvoktere.
   
43 Så gikk hele folket hjem, hver til sitt; og David vendte hjem for å velsigne sitt hus.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»