Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Paktkisten kommer til Jerusalem
15Siden bygde kongen seg flere hus i Davidsbyen. Han gjorde i stand et sted for Guds paktkiste og reiste et telt for den.  2 Den gangen sa David: «Ingen andre enn levittene må bære Guds paktkiste; for dem har Herren utvalgt til å bære paktkisten og til å tjene ham for alltid.»  3 Så samlet David hele Israel i Jerusalem. De skulle være med og føre Herrens paktkiste opp til det stedet han hadde gjort i stand for den.  4 David kalte sammen Arons etterkommere og levittene:  5 av Kehats etterkommere Uriel, den øverste, og hans slektninger, 120 mann;  6 av Meraris etterkommere Asaja, den øverste, og hans slektninger, 220 mann;  7 av Gersjoms etterkommere Joel, den øverste, og hans slektninger, 130 mann;  8 av Elisafans etterkommere Sjemaja, den øverste, og hans slektninger, 200 mann;  9 av Hebrons etterkommere Eliel, den øverste, og hans slektninger, 80 mann; 10 av Ussiels etterkommere Amminadab, den øverste, og hans slektninger, 112 mann.
   
11 Så kalte David til seg prestene Sadok og Ebjatar og levittene Uriel, Asaja, Joel, Sjemaja, Eliel og Amminadab 12 og sa til dem: «Dere er overhoder for levittenes familier. Gjør dere rene og hellige sammen med brødrene deres, slik at dere kan føre paktkisten til Herren, Israels Gud, opp til det stedet jeg har gjort i stand for den. 13 Det var fordi dere ikke var med forrige gang, at Herren brøt løs mot oss, fordi vi ikke søkte ham på rett vis.» 14 Så gjorde prestene og levittene seg rene og hellige for å føre opp Herren, Israels Guds paktkiste. 15 Og levittene bar den på skuldrene sine etter bærestengene, slik som Moses hadde pålagt dem etter Herrens ord.
   
16 Nå sa David til de øverste blant levittene at de skulle la sine brødre sangerne gjøre tjeneste med musikkinstrumenter, med harper, lyrer og symbaler. De skulle spille og la sangen lyde høyt til glede og fest. 17 Da lot levittene Heman, sønn av Joel, tre fram, og av hans slektninger Asaf, sønn av Berekja, og av Merari-sønnene, deres slektninger, Etan, sønn av Kusjaja. 18 Sammen med dem var deres slektninger av annen rang: Sakarja, Jaasiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Benaja, Maaseja, Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom og Je'iel, dørvokterne. 19 Sangerne Heman, Asaf og Etan skulle slå på bronsesymbaler. 20 Sakarja, Asiel, Sjemiramot, Jehiel, Unni, Eliab, Maaseja og Benaja skulle spille på harpe etter «Alamot». 21 Og Mattitja, Eliflehu, Mikneja, Obed-Edom, Je'iel og Asasja skulle spille på lyre etter «Sjeminit» for å lede sangen. 22 Kenanja var leder for levittene som skulle bære paktkisten. Han skulle lede flyttingen, for han var en kyndig mann. 23 Berekja og Elkana var dørvoktere ved paktkisten. 24 Prestene Sjebanja, Josjafat, Netanel, Amasai, Sakarja, Benaja og Elieser blåste i trompeter foran Guds paktkiste, og Obed-Edom og Jehia var dørvoktere ved kisten.
   
25 Så gikk David, tusenmannsførerne og de eldste i Israel av sted. Med jubel skulle de føre Herrens paktkiste opp fra Obed-Edoms hus. 26 Fordi Gud hjalp levittene som bar Herrens paktkiste, ofret de sju okser og sju værer. 27 David var kledd i en kappe av fint lin. Det var også alle levittene som bar paktkisten, og sangerne og Kenanja, den øverste for sangerne som skulle bære. David hadde også på seg en prestedrakt av lin.
   
28 Slik førte hele Israel Herrens paktkiste opp med jubelrop og støt i bukkehorn, med musikk fra trompeter og symbaler, harper og lyrer. 29 Slik gikk det til da Herrens paktkiste ble ført inn i Davidsbyen. Men Mikal, Sauls datter, kikket ut av vinduet og fikk øye på kong David som danset og lekte, og hun foraktet ham i sitt hjerte.
Note: Alamot: >Sal 46,1.
Note: Sjeminit: «den åttende». >Sal 6,1.
Note: prestedrakt: hebr. efod. ▶prest.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»