Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Kong David inntar Jerusalem
11Siden kom hele Israel sammen hos David i Hebron og sa: «Se, vi er av samme bein og kjøtt som du.  2 Allerede for lenge siden, da Saul var konge, var det du som førte Israel både ut og hjem igjen. Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, du skal være fyrste over Israel.»
   
 3 Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
   
 4 David og hele Israel dro nå til Jerusalem – det er Jebus. Der i landet bodde jebusittene.  5 Innbyggerne i Jebus sa til David: «Her kommer du aldri inn!» David inntok likevel Sion-borgen, som nå er Davidsbyen.  6 David sa: «Den som først feller en jebusitt, skal være høvding og fører.» Joab, sønn av Seruja, kom først opp, og han ble høvding.  7 David slo seg ned i borgen; derfor kalte de den Davidsbyen.  8 Han bygde rundt byen, fra Millo og helt rundt, mens Joab fikk resten av byen på fote igjen.  9 David fikk stadig større makt, for Herren over hærskarene var med ham.
Davids krigere
10 Dette er de fremste blant Davids krigshelter. Sammen med hele Israel ga de kongsmakten hans sterk støtte. De ville gjøre ham til konge etter Herrens ord om Israel. 11 Dette er en fortegnelse over Davids krigere: Først Jasjobam, sønn av Hakmoni, som var høvding for de tre. Det var han som svingte spydet over tre hundre falne på én gang. 12 Etter ham kom Elasar, sønn av Dodo fra Ahoah. Han var en av de tre heltene. 13 Han var med David ved Pas-Dammim da filisterne hadde samlet seg til kamp der. Det var en tett byggåker der, og da folket flyktet for filisterne, 14 stilte de seg opp midt i åkeren og beskyttet den. De slo ned filisterne, og Herren lot dem vinne en stor seier.
   
15 En gang dro tre av de tretti høvdingene ned over klippen til David, som var i hulen ved Adullam. Filisterhæren lå da i leir i Refa'im-dalen. 16 David holdt den gangen til i fjellborgen, og filisternes forpost lå ved Betlehem. 17 Da ble David svært tørst og sa: «Hvem vil hente vann til meg fra brønnen ved byporten i Betlehem?» 18 De tre tok seg inn i filisterleiren. De øste opp vann fra brønnen ved byporten i Betlehem og kom til David med det. Men han ville ikke drikke det. Han øste det ut for Herren 19 og sa: «Måtte min Gud fri meg fra å gjøre noe slikt! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte livet på spill for å hente vann?» Og han ville ikke drikke det. – Dette gjorde de tre heltene.
   
20 Absjai, bror til Joab, var høvding over de tretti. En gang svingte han spydet over tre hundre falne, og han fikk et stort navn blant de tretti. 21 Han var svært høyt aktet blant de tretti og ble deres leder, men han kom ikke opp mot de tre.
   
22 Benaja, sønn av Jojada, fra Kabseel, var en modig mann og gjorde mange heltegjerninger. Han slo i hjel de to sønnene til Ariel fra Moab. En dag det hadde snødd, steg han ned i en brønn og drepte en løve. 23 Han felte også en svær egypter som var fem alen høy. Egypteren hadde et spyd så tykt som en vevbom i hånden. Men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd. 24 Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og han fikk et stort navn blant de tretti krigsheltene. 25 Han var høyt aktet blant de tretti, men kom ikke opp mot de tre. David satte ham over livvakten sin.
   
26 De tapreste krigsheltene var: Asael, bror til Joab; Elhanan, sønn av Dodo fra Betlehem; 27 Sjammot fra Harod; Heles fra Pelon; 28 Ira, sønn av Ikkesj, fra Tekoa; Abieser fra Anatot; 29 Sibbekai fra Husja; Ilai fra Ahoah; 30 Mahrai fra Netofa; Heled, sønn av Baana, fra Netofa; 31 Itai, sønn av Ribai, fra Gibea i Benjamin; Benaja fra Piraton; 32 Hurai fra Gaasj-dalene; Abiel fra Bet-Araba; 33 Asmavet fra Bahurim; Eljahba fra Sjaalbon; 34 Hasjem-sønnene fra Gison; Jonatan, sønn av Sjage, fra Harar; 35 Ahiam, sønn av Sjarar, fra Harar; Elifal, sønn av Ur; 36 Hefer fra Mekera; Ahia fra Pelon; 37 Hesro fra Karmel; Naarai, sønn av Esbai; 38 Joel, bror til Natan; Mibhar, sønn av Hagri; 39 Selek fra Ammon; Nahrai fra Beerot, våpenbæreren til Joab, sønn av Seruja; 40 Ira fra Jattir; Gareb fra Jattir; 41 hetitten Uria; Sabad, sønn av Ahlai; 42 rubenitten Adina, sønn av Sjisa, høvding for rubenittene, og tretti mann med ham; 43 Hanan, sønn av Maaka; Josjafat fra Mitne; 44 Ussia fra Asjtera; Sjama og Je'iel, sønner av Hotam fra Aroer; 45 Jediael, sønn av Sjimri, og hans bror Joha fra Tis; 46 Eliel fra Mahanajim, Jeribai og Josjavja, Elnaams sønner, og Jitma fra Moab; 47 Eliel, Obed og Jaasiel fra Soba.
Note: Millo: >2 Sam 5,9.
Note: Jasjobam: kalles i 2 Sam 23,8 Josjeb-Basjebet. de tre: >2 Sam 23,8.
Note: Pas-Dammim: trolig Efes-Dammim, som ligger sørvest for Jerusalem. Jf. 1 Sam 17,1.
Note: Adullam: >1 Sam 22,1. Refa'im-dalen: >2 Sam 5,18.
Note: fjellborgen: >1 Sam 22,4.
Note: de tretti: ▶Masoretteksten har «tre». Oversettelsen følger de beste tekstvitnene til 2 Sam 23,18.
1 Krøn 11,23 viser til Note: fem alen: ca. 2,5 m.
Note: de tretti: ▶Masoretteksten har «tre», jf. v. 20.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»