Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

Folket slutter opp om David
12Dette er de som kom til David i Siklag mens han fremdeles måtte holde seg borte fra Saul, sønn av Kisj. De hørte til heltene som hjalp ham i krigen.  2 De var væpnet med bue, og med både høyre og venstre hånd kunne de slynge steiner og skyte piler med buen. De hørte til Sauls slektninger, av Benjamins stamme.  3 Det var høvdingen Ahieser, Joasj, sønn av Sjemaa fra Gibea; Jesiel og Pelet, sønner av Asmavet, Berekja og Jehu fra Anatot;  4 Jisjmaja fra Gibeon, en helt blant de tretti og høvding over de tretti; Jeremia, Jahasiel, Johanan og Josabad fra Gedera;  5 Elusai, Jerimot, Bealja, Sjemarja og Sjefatja fra Haruf;  6 Elkana, Jisjia, Asarel, Joeser og Jasjobam av Korah-slekten;  7 Joela og Sebadja, sønner av Jeroham, fra Gedor.
   
 8 Noen av gadittene gikk over til David da han var i fjellborgen i ørkenen. De var tapre krigere, væpnet med skjold og spyd, menn som var vant til å kjempe. De så ut som løver og var raske som gaseller på fjellene.  9 Den første var Eser, den andre Obadja, den tredje Eliab, 10 den fjerde Misjmanna, den femte Jeremia, 11 den sjette Attai, den sjuende Eliel, 12 den åttende Johanan, den niende Elsabad, 13 den tiende Jeremia og den ellevte Makbannai. 14 Disse hørte til Gads stamme og var hærførere. Den minste blant dem sto over hundre, den største over tusen. 15 Det var de som krysset Jordan i den første måneden, da elven gikk over sine bredder. De drev alle som bodde i dalene, på flukt, både mot øst og mot vest.
   
16 En gang kom det noen fra Benjamin og Juda til David i fjellborgen. 17 David gikk ut til dem, tok til orde og sa: «Kommer dere til meg i fredelig ærend for å hjelpe meg, så vil jeg helhjertet gjøre felles sak med dere. Men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda mine hender ikke har gjort noen urett, måtte da våre fedres Gud se det og straffe dere!» 18 Da kom Ånden over Amasai, som var høvding for de tretti, og han sa:
          Vi tilhører deg, David,
          vi er med deg, Isais sønn.
          Fred, fred med deg
          og fred over dine hjelpere!
          For din Gud er din hjelper.
Da tok David imot dem og gjorde dem til høvdinger i flokken sin.
   
19 Også noen fra Manasse gikk over til David. Det var den gang han gikk med filisterne for å kjempe mot Saul. Men David ble ikke til noen hjelp for dem. For filisterhøvdingene rådslo og ble enige om å sende ham bort. «Det kan koste oss hodet», sa de, «om han går over til sin herre, Saul.» 20 Da han så dro til Siklag, gikk noen fra Manasse over til ham. Det var Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Silletai. De var førere for de tusener som hørte til Manasse. 21 De hjalp David mot røverflokkene, for de var tapre krigere alle sammen, og de ble hærførere. 22 Dag etter dag kom det folk til David for å hjelpe ham. Til slutt ble det en veldig hær.
   
23 Dette er tallet på de våpenføre menn som kom til David i Hebron for å overføre kongedømmet fra Saul til David, slik som Herren hadde sagt: 24 Av Judas stamme, menn som bar skjold og spyd, 6800 våpenføre menn; 25 av Simons stamme 7100 tapre krigere; 26 av Levis stamme 4600 mann, 27 dessuten Jojada, fyrsten for aronittene, med 3700 mann, 28 og Sadok, en ung og tapper kriger, med sin slekt, til sammen 22 førere; 29 av Benjamins stamme, Sauls slektninger, 3000 mann; inntil da hadde de fleste av dem vært i tjeneste for Sauls hus; 30 av Efraims stamme 20 800 tapre krigere, berømte menn i sine familier; 31 av den ene halvparten av Manasses stamme 18 000 mann som var utpekt til å dra av sted for å gjøre David til konge; 32 av Jissakars stamme 200 førere, som hadde innsikt i å tyde tidene, så de visste hva Israel burde gjøre, og alle slektningene som var under dem; 33 av Sebulons stamme 50 000 våpenføre menn. De var rustet med alle slags våpen, en fylking som helhjertet ville hjelpe; 34 av Naftalis stamme 1000 førere og sammen med dem 37 000 mann med skjold og spyd; 35 av Dans stamme 28 600 mann rustet til kamp; 36 av Asjers stamme 40 000 våpenføre menn rustet til kamp; 37 fra den andre siden av Jordan, av Rubens og Gads stamme og den andre halvparten av Manasses stamme, 120 000 mann. De var alle rustet til kamp med mange slags våpen.
   
38 Alle disse krigerne kom i sluttet orden til Hebron, fast bestemt på å gjøre David til konge over hele Israel. Også alle de andre israelittene var enige om å gjøre David til konge. 39 I tre dager ble de hos David. De spiste og drakk; for landsmennene deres sørget godt for dem. 40 Også fra dem som bodde i nærheten, ja, helt fra Jissakar, Sebulon og Naftali, kom de med mat på esler, kameler, muldyr og okser: mel, fikenkaker, rosinkaker, vin og olje og storfe og småfe i mengde. For nå var det glede i Israel.
Note: Siklag: >1 Sam 27,6.
Note: fjellborgen: >1 Sam 22,4.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»