Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Første Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

Forrige kapittelNeste kapittel

David seirer i krig
18En tid etter dette slo David filisterne og tvang dem under seg. Han tok fra dem Gat og småbyene omkring.  2 David slo også moabittene. De ble slaver for ham og måtte betale skatt til ham.
   
 3 Videre slo David Hadadeser, kongen av Soba, ved Hamat, da han dro ut for å vinne herredømme ved Eufrat.  4 David tok fra ham 1000 vogner, 7000 ryttere og 20 000 fotsoldater. Han skar over hasene på alle vognhestene, men hundre hester sparte han.  5 Arameerne i Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba. Men David felte 22 000 av dem.  6 David satte vaktposter over arameerne i Damaskus. De ble slaver for David og måtte betale skatt til ham. Slik hjalp Herren ham overalt hvor han dro fram.  7 David tok gullskjoldene som mennene til Hadadeser hadde båret, og brakte dem til Jerusalem.  8 Fra Tibhat og Kun, to byer som tilhørte Hadadeser, tok David bronse i store mengder. Av det laget Salomo bronsehavet, søylene og bronsekarene.
   
 9 Da To'u, kongen i Hamat, fikk høre at David hadde slått hele hæren til Hadadeser, kongen av Soba, 10 sendte han Hadoram, sønnen sin, til kong David. Han skulle hilse ham og ønske ham til lykke med seieren over Hadadeser. For Hadadeser hadde stadig ført krig mot To'u. Hadoram hadde med seg gaver av gull, sølv og bronse. 11 Alt dette helliget kong David til Herren sammen med det sølvet og gullet han hadde tatt fra alle de andre folkene, fra edomittene, moabittene, ammonittene, filisterne og amalekittene. 12 Det var Absjai, sønn av Seruja, som slo edomittene i Saltdalen, 18 000 mann. 13 Han satte vaktposter i Edom, og alle edomittene ble slaver for David. Slik hjalp Herren David overalt hvor han dro fram.
   
14 David regjerte nå over hele Israel. Han fremmet rett og rettferd for hele folket sitt. 15 Joab, sønn av Seruja, var hærfører, og Josjafat, sønn av Ahilud, var kansler. 16 Sadok, sønn av Ahitub, og Abimelek, sønn av Abjatar, var prester og Sjavsja riksskriver. 17 Benaja, sønn av Jojada, hadde ansvar for kreterne og pleterne, og Davids sønner var de fremste ved kongens side.
Note: Soba: >1 Sam 14,47. Hamat: >2 Sam 8,9.
Note: vaktposter: Ordet står ikke i teksten, men er hentet inn fra parallellteksten i 2 Sam 8,6.
Note: Saltdalen: >2 Sam 8,13.
Note: kreterne og pleterne: kongens livvakt.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»