Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Atalja blir drept
23Men i det sjuende året tok Jojada mot til seg og sluttet en pakt med noen av hundremannsførerne. Det var Asarja, sønn av Jeroham, Ismael, sønn av Johanan, Asarja, sønn av Obed, Maaseja, sønn av Adaja, og Elisjafat, sønn av Sikri.  2 De dro omkring i Juda og samlet levittene fra alle byene i Juda og Israels familieoverhoder. Så kom de til Jerusalem.  3 Der sluttet hele forsamlingen en pakt med kongen i Guds hus. Og Jojada sa til dem: «Denne kongssønnen skal være konge, slik som Herren har sagt om Davids sønner.  4 Slik skal dere gjøre: En tredjedel av dere, de prestene og levittene som kommer for å gjøre tjeneste på sabbaten, skal vokte dørene.  5 Den andre tredjedelen skal være ved kongeborgen, den tredje ved Jesod-porten, og hele folkemengden skal være i forgårdene til Herrens hus.  6 Men ingen må komme inn i Herrens hus unntatt prestene og de levittene som gjør tjeneste. De kan gå inn, for de er helliget. Men hele folkemengden må rette seg etter Herrens forordning.  7 Levittene skal stille seg i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd. Om noen trenger seg inn i tempelet, skal han dø. De må følge kongen hvor han går og står.»
   
 8 Levittene og alle judeerne gjorde i ett og alt som presten Jojada bød dem. Hver tok sine menn; de tok både dem som gikk på vakt på sabbaten, og dem som skulle ha avløsning. For presten Jojada hadde ikke latt skiftene dra hjem.  9 Presten Jojada ga hundremannsførerne de spydene og skjoldene, både store og små, som hadde tilhørt kong David, og som var i Guds hus. 10 Og han stilte opp hele folket i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd, fra sørsiden til nordsiden av tempelet, nær ved alteret og selve tempelhuset. 11 Så førte Jojada og sønnene hans kongssønnen ut, satte kronen på ham og ga ham kongesymbolene. De utropte ham til konge, salvet ham og ropte: «Leve kongen!»
   
12 Da Atalja hørte ropet fra folkemengden som løp fram for å hylle kongen, gikk hun opp til folket i Herrens hus. 13 Der fikk hun se kongen stå ved søylen sin ved inngangen, og høvdingene og hornblåserne ved siden av ham, mens hele folket jublet og blåste i trompeter og sangerne ledet lovsangen med instrumentene sine. Da flerret Atalja klærne sine og ropte: «Forræderi, forræderi!» 14 Men presten Jojada sendte hundremannsførerne ut, de som sto i spissen for hæren, og sa til dem: «Før henne ut mellom rekkene! Følger noen etter henne, så skal han dø for sverd.» For presten hadde sagt: «Dere må ikke drepe henne i Herrens hus.» 15 Så grep de Atalja. De førte henne til Hesteporten, som leder inn i kongeborgen, og der drepte de henne.
   
16 Siden sluttet Jojada en pakt mellom seg og folket og kongen: De skulle være Herrens folk. 17 Så gikk hele folkemengden til Baal-tempelet og rev det ned. Altrene og gudebildene knuste de, og Baal-presten Mattan drepte de foran altrene. 18 Tilsynet med Herrens hus overlot Jojada til prestene og levittene, som David hadde inndelt i skift til å gjøre tjeneste i tempelet, til å bære fram brennoffer for Herren slik det er skrevet i Moseloven, under glede og sang slik David ville. 19 Og han satte dørvoktere ved portene til Herrens hus, så ingen som av en eller annen grunn var blitt uren, skulle slippe inn. 20 Så tok han med seg hundremannsførerne, stormennene, folkets ledere og hele folkemengden og førte kongen ned fra Herrens hus. De gikk gjennom Øvreporten inn i kongeborgen og satte kongen på tronen. 21 Hele folket jublet, og det var ro i byen. Men Atalja hadde de drept med sverd.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

23. mai 2022

Dagens bibelord

Lukas 18,1–8

Les i nettbibelen

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. ... Vis hele teksten

1Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: 2«I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske. 3I same byen var det ei enkje. Ho kom gong på gong til han og sa: ‘Hjelp meg i saka med motparten min, så eg kan få min rett.’ 4Lenge ville han ikkje, men til slutt sa han med seg sjølv: ‘Endå eg verken har ærefrykt for Gud eller tek omsyn til noko menneske, 5vil eg hjelpa denne enkja til retten hennar, sidan ho plagar meg slik, elles endar det vel med at ho flyg like i synet på meg.’» 6Og Herren sa: «Høyr kva denne uærlege dommaren seier! 7Skulle så ikkje Gud hjelpa sine utvalde til retten deira, dei som ropar til han dag og natt? Er han sein til å hjelpa dei? 8Eg seier dykk: Han skal raskt sørgja for at dei får sin rett. Men når Menneskesonen kjem, skal han då finna trua på jorda?»