Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel
21Så gikk Josjafat til hvile hos sine fedre. Han ble gravlagt i fedregraven i sin stamfar Davids by, og hans sønn Joram ble konge etter ham.  2 Joram hadde flere brødre, sønner av Josjafat. De het Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarjahu, Mikael og Sjefatja. Alle disse var sønner av Israels-kongen Josjafat.  3 Faren ga dem mange gaver: sølv og gull og kostbare gjenstander, i tillegg til befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram, for han var den førstefødte.
Kong Jorams synd og straff
 4 Da Joram hadde overtatt kongedømmet etter faren og sikret seg makten, drepte han alle brødrene sine med sverd og også noen av lederne i Israel.  5 Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år.  6 I sin ferd var han som de andre kongene i Israel. Han levde slik som Ahabs hus hadde gjort, for han var gift med en datter av Ahab. Og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.  7 Men på grunn av pakten han hadde sluttet med David, ville Herren ikke ødelegge Davids hus; for han hadde lovet at en lampe alltid skulle lyse for ham og hans etterkommere.
   
 8 I Jorams tid gjorde Edom opprør mot Juda og tok seg en konge.  9 Da rykket Joram ut dit med hærførerne sine og alle stridsvognene. Han brøt opp om natten og slo edomittene, som hadde omringet ham og kommandantene for stridsvognene. 10 Etter opprøret har Edom vært skilt fra Juda til denne dag. På samme tid gjorde Libna opprør mot Joram fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. 11 Han bygde også offerhauger i Juda-fjellene, han fikk dem som bodde i Jerusalem, til å drive hor, og han førte judeerne på avveier.
   
12 Da kom det et brev til Joram fra profeten Elia, og der sto det: Så sier Herren, din far Davids Gud: Du følger ikke i fotsporene til din far Josjafat og Juda-kongen Asa. 13 Men du går på de samme veier som Israels-kongene, og slik får du judeerne og dem som bor i Jerusalem, til å drive hor, slik Ahabs hus gjorde det. Du har til og med drept brødrene dine, sønner av din egen far, enda de var bedre enn du. 14 Derfor vil Herren slå både folket ditt, sønnene dine og konene dine og alt det du eier, med en stor plage. 15 Selv skal du bli rammet av store lidelser, en sykdom i innvollene som til slutt vil føre til at de faller ut.
   
16 Så oppildnet Herren filisterne mot Joram, sammen med de araberne som bodde i nærheten av kusjittene. 17 De dro opp mot Juda, trengte inn i landet og førte bort alt de fant i kongeborgen, og sønnene hans og konene hans. Han hadde ingen sønner igjen unntatt den yngste, Joahas. 18 Etter alt dette rammet Herren ham med en uhelbredelig sykdom i tarmene. 19 Til sist, da to år var gått, førte sykdommen til at tarmene hans falt ut, og han døde under voldsomme smerter. Folket tente ikke noe bål til ære for ham, slik de hadde gjort for fedrene hans. 20 Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i åtte år. Han gikk bort uten at noen savnet ham. De gravla ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. januar 2022

Dagens bibelord

1. Korinter 15,3–10

Les i nettbibelen

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. ... Vis hele teksten

3For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder etter skriftene, 4at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen etter skriftene, 5og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. 6Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn. 7Deretter viste han seg for Jakob, deretter for alle apostlene. 8Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. 9For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. 10Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet. For jeg har arbeidet mer enn noen av dem, det vil si ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.