Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Feiringen av påskefesten
35Så holdt Josjia påske for Herren i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.  2 Kongen satte prestene til deres oppgaver og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus.  3 Og til levittene, som underviste hele Israel og var innviet til Herren, sa han: «Sett den hellige paktkisten i tempelet som Israels konge Salomo, sønn av David, har bygd. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Nå skal dere tjene Herren deres Gud og hans folk Israel.  4 Gjør dere klare, familie for familie og skift for skift, slik Israels konge David og hans sønn Salomo har foreskrevet.  5 Still dere opp i helligdommen etter den inndelingen i familier som gjelder brødrene deres av folket, og etter den familieinndelingen som gjelder for levittene.  6 Så skal dere slakte påskelammet. Dere skal hellige dere og gjøre alt i stand for brødrene deres, slik at det blir gjort etter Herrens ord gjennom Moses.»
   
 7 Josjia ga folket lam og kje fra småfeet, i et antall av tretti tusen, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, og dessuten tre tusen okser. Alt dette kom fra kongens egen eiendom.  8 Også stormennene kom med frivillige gaver til folket og prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, som hadde hovedansvaret for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre påskelam og tre hundre okser.  9 Og de som var ledere for levittene, Konanja, hans brødre Sjemaja og Netanel, Hasjabja, Je'iel og Josabad, ga fem tusen påskelam og fem hundre okser til levittene.
   
10 Slik ble tjenesten ordnet. Prestene stilte seg på plassene sine, og levittene stilte seg opp skift for skift, slik kongen hadde påbudt. 11 Påskelammene ble slaktet, og prestene tok blodet og stenket det, mens levittene flådde dyrene. 12 Det som skulle brukes til brennofferet, la de til side for å gi det til folket slik det var inndelt i familier. De skulle ofre det til Herren slik det står skrevet i Moseboken. Det samme skulle de gjøre med oksene. 13 Påskelammet stekte de over ilden etter forskriftene, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og panner. Så skyndte de seg å bære det ut til hele folket. 14 Siden laget de i stand til seg selv og til prestene. For Arons sønner, prestene, var opptatt med å bære fram brennoffer og fett helt til det ble natt. Derfor laget levittene i stand til seg selv og til prestene, Arons sønner. 15 Sangerne, Asafs sønner, sto på plassene sine slik som David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer, hadde bestemt, mens portvaktene sto ved hver sin port. Ingen av dem trengte å forlate tjenesten, for brødrene deres, levittene, gjorde i stand til dem.
   
16 Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen så de kunne holde påske og bære fram brennoffer på Herrens alter, slik kong Josjia hadde påbudt. 17 De israelittene som var til stede den gangen, holdt påske og feiret de usyrede brøds høytid i sju dager. 18 En slik påske var det ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som den Josjia feiret sammen med prestene og levittene, alle judeerne og de israelittene som var til stede, og med dem som bodde i Jerusalem. 19 Det var først i Josjias attende regjeringsår at en slik påske ble feiret.
Kong Josjia dør
20 En tid etter at alt dette hadde hendt og Josjia hadde satt tempelet i stand, dro Neko, kongen i Egypt, opp til kamp ved Karkemisj ved Eufrat. Og Josjia dro ut imot ham. 21 Da sendte Neko bud til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, Juda-konge? Det er ikke mot deg jeg drar ut i dag, men mot det kongehuset jeg ligger i strid med. Og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Slutt med å sette deg opp mot Gud, som er med meg! Ellers vil han gjøre ende på deg.» 22 Men Josjia trakk seg ikke tilbake. Han forkledde seg og ville kjempe imot ham. Han hørte ikke på Nekos ord, som kom fra Guds munn, men dro ut til kamp på Megiddo-sletten.
   
23 Bueskytterne skjøt på kong Josjia. Da sa kongen til mennene sine: «Før meg bort! Jeg er hardt såret.» 24 Mennene fikk ham da ut av stridsvognen og over i den andre vognen hans og kjørte ham til Jerusalem, og der døde han. Han ble gravlagt på sine fedres gravplass, og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia. 25 Jeremia stemte i en likklage over Josjia, og siden den gangen har alle sangerne og sangerinnene sunget om Josjia i likklagene sine. Det ble en fast skikk i Israel, og de er skrevet ned blant likklagene.
   
26 Det som ellers er å fortelle om Josjia og den trofaste kjærligheten han viste, i samsvar med det som står skrevet i Herrens lov, 27 alt som er å fortelle om ham fra først til sist, det står skrevet i boken om Israels og Judas konger.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»