Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Andre Krønikebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36

Forrige kapittelNeste kapittel

Kong Hiskias reform
29Hiskia ble konge da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i Jerusalem i tjueni år. Hans mor het Abia og var datter av Sakarja.  2 Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.  3 I det første året han regjerte, i den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og satte dem i stand.  4 Så lot han prestene og levittene komme, og han samlet dem på den åpne plassen mot øst.  5 Han sa til dem:
        «Hør på meg, levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige huset til Herren, deres fedres Gud, og få urenheten ut av helligdommen!
 6 For våre fedre har vært troløse. De har gjort det som er ondt i Herrens øyne, og forlatt ham. De har vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og snudd ryggen til.  7 De har til og med stengt dørene til forhallen og slukket lampene, og de har ikke brent røkelse. De har heller ikke ofret brennoffer i helligdommen for Israels Gud.  8 Derfor er Herrens harme kommet over Juda og Jerusalem. Han har overgitt dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.  9 Se, på grunn av dette er fedrene våre falt for sverd, og sønnene og døtrene og konene våre er i fangenskap. 10 Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss. 11 Mine sønner, vær nå ikke likegyldige! For dere har Herren utvalgt til å stå for hans ansikt og tjene ham, til å være hans tjenere og brenne røkelse.»
   
12 Da sto disse levittene fram: fra Kehats etterkommere Mahat, sønn av Amasai, og Joel, sønn av Asarja; fra Meraris etterkommere Kisj, sønn av Abdi, og Asarja, sønn av Jehallelel; fra Gersjons etterkommere Joah, sønn av Simma, og Eden, sønn av Joah; 13 fra Elisafans etterkommere Sjimri og Je'uel; fra Asafs etterkommere Sakarja og Mattanja; 14 fra Hemans etterkommere Jehuel og Sjimi; fra Jedutuns etterkommere Sjemaja og Ussiel. 15 Da de hadde samlet brødrene sine og helliget seg, gikk de inn i Herrens hus for å rense det, slik kongen hadde påbudt etter Herrens ord.
   
16 Så gikk prestene inn i Herrens hus for å rense det. Alt urent som de fant i Herrens tempel, bar de ut i forgården. Der tok levittene imot det og førte det ut til Kedron-dalen. 17 Den første dagen i den første måneden begynte de vigslingen, og den åttende dagen var de kommet til Herrens forhall. Så helliget de tempelet i åtte dager, og den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.
   
18 Da gikk de inn til kong Hiskia og sa: «Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alt som hører til, og skuebrødsbordet med alt som hører til. 19 Vi har satt i stand og helliget alt det utstyret som Ahas i sin troløshet fjernet da han var konge. Nå står det på plass ved Herrens alter.»
   
20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens stormenn og gikk opp til Herrens hus. 21 De kom med sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker som syndoffer for kongeriket, for helligdommen og for judeerne. Og kongen bød Arons sønner, prestene, å ofre dem på Herrens alter. 22 De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og stenket det på alteret. Så slaktet de værene og stenket blodet på alteret. De slaktet også lammene og stenket blodet på alteret. 23 Siden førte de syndofferbukkene fram for kongen og forsamlingen. De la hendene sine på dem. 24 Prestene slaktet dem og bar fram blodet til alteret som et syndoffer, til soning for hele Israel. For kongen hadde sagt at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
   
25 Så lot han levittene stille seg opp i Herrens hus med symbaler, harper og lyrer, slik David og kongens seer Gad og profeten Natan hadde bestemt. For det var Herren selv som hadde gitt dette påbudet gjennom profetene sine. 26 Levittene sto der med musikkinstrumentene til David, og prestene med trompeter. 27 Da bød Hiskia at brennofferet skulle bæres fram på alteret. Og samtidig som ofringen tok til, begynte sangen for Herren og trompetene å lyde, sammen med instrumentene til David, Israels konge.
   
28 Hele forsamlingen bøyde seg og tilba mens sangen lød og trompetene klang, og det varte til ofringen var slutt. 29 Da de var ferdige med ofringen, falt kongen og alle som var sammen med ham, på kne og tilba. 30 Så bød kong Hiskia og stormennene at levittene skulle lovsynge Herren med ord av David og seeren Asaf. Og de sang lovsanger med stor glede og bøyde seg ned i tilbedelse.
   
31 Da tok Hiskia til orde og sa: «Dere har nå innviet dere til Herren. Kom, bær fram slaktoffer og takkoffer til Herrens hus!» Og forsamlingen kom med slaktoffer og takkoffer, og alle som hadde et villig hjerte, kom også med brennoffer. 32 Tallet på brennofrene som forsamlingen bar fram, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam. Alt dette var til brennoffer for Herren. 33 De andre hellige offergavene var seks hundre okser og tre tusen sauer. 34 Men det var for få prester til å flå alle brennofferdyrene. Derfor fikk de hjelp av sine brødre levittene til arbeidet var fullført og alle prestene hadde helliget seg. For levittene hadde helliget seg av et oppriktig hjerte, mer enn prestene. 35 I tillegg til den store mengden med brennoffer kom fettet av fredsofrene og drikkofrene som hørte til brennofferet. På denne måten ble det igjen orden på tjenesten i Herrens hus. 36 Hiskia og hele folket gledet seg over det som Gud hadde gjort for folket, for alt hadde skjedd så fort.
Note: musikkinstrumentene til David: Jf. 1 Krøn 15,16; 23,5; 2 Krøn 7,6.
Note: ord av David og seeren Asaf: salmer fra Salmenes bok, der David og Asaf ofte er nevnt som forfattere. Jf. Sal 3,1; 73,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»