Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Neste kapittel |
1Et budskap. Herrens ord til Israel gjennom Malaki.
Herrens kjærlighet 2 «Jeg elsker dere», sier Herren. Men dere sier: «Hvordan elsker du oss?» «Var ikke Esau Jakobs bror?» sier Herren. «Jeg elsket Jakob, 3 men Esau hadde jeg uvilje mot. Jeg gjorde fjellene hans til ødemark, eiendommen til en ørken for sjakaler.» 4 Edom sier: «Vi er knust, men bygger ruinene opp igjen.» Men så sier Herren over hærskarene: «De bygger opp, men jeg river ned. De skal kalles urettens land, folket som Herren er harm på for alltid.» 5 Dere skal se det med egne øyne, og dere skal si: « Herren er stor, ut over Israels grenser.» Herrens dom over prestene 6 En sønn hedrer sin far og en slave sin herre. Er jeg far, hvor er da min heder, er jeg herre, hvor er ærefrykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere prester, dere som viser forakt for mitt navn. Dere sier: «Hvordan har vi vist forakt for ditt navn?» 7 Dere bærer fram uverdig mat på mitt alter. Dere sier: «Hvordan har vi handlet uverdig mot deg?» Ved å si: « Herrens bord kan vi vise forakt.» 8 Når dere bærer fram et blindt dyr som offer, er ikke det galt? Når dere kommer med et halt eller sykt dyr, er ikke det galt? Hva om du kom med slikt til din stattholder? Tror du han da ville sette pris på deg og ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 9 Og nå, be om velvilje for Guds ansikt så han viser oss nåde. Men når det kommer slikt fra deres hånd, kan han da ta vennlig imot deg? sier Herren over hærskarene. 10 Om bare noen av dere ville stenge tempeldørene så dere ikke forgjeves tenner opp ild på mitt alter! Jeg har ingen glede av dere, sier Herren over hærskarene, jeg setter ikke pris på offer fra deres hånd. 11 Fra der sol går opp til der sol går ned, er mitt navn stort blant folkeslagene. Overalt blir det tent offerild og båret fram rene offer i mitt navn. For mitt navn er stort blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene. 12 Men dere vanhelliger det når dere sier at Herrens bord er uverdig, at maten på det er foraktelig frukt. 13 Dere sier: «For et strev!» og blåser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med dyr som er røvet, og med halte eller syke dyr når dere kommer med offer. Skulle jeg sette pris på noe slikt fra deres hånd? sier Herren. 14 Forbannet er bedrageren som har et hanndyr i buskapen og lover å gi det til Herren, men ofrer et skadet dyr i stedet. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene. Note : Malaki: betyr «mitt sendebud» el. «min engel». Jf. 3,1. Mal 1,2 viser til 1 Mos 25,23ff, Rom 9,13 Mal 1,6 viser til 2 Mos 20,12, 5 Mos 32,6 Mal 1,8 viser til 3 Mos 22,20ff, Mal 1,14 Mal 1,14 viser til 3 Mos 1,3-10, 3 Mos 22,18ff, Sal 47,3-8 |
Neste kapittel |
36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten
36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»