Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Malaki

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel
2Og nå, dere prester, dette budet gjelder dere:
          
   
 2 Vil dere ikke høre
          og ikke legge dere dette på hjertet
          så dere ærer mitt navn,
          sier Herren over hærskarene,
          da sender jeg forbannelse mot dere.
          Jeg forbanner deres velsignelse,
          ja, jeg har forbannet den
          fordi den ikke ligger dere på hjertet.
          
   
 3 Se, jeg truer ætten deres!
          Slakteavfall fra festene deres
          kaster jeg i ansiktet på dere,
          og sammen med det skal dere bæres bort.
          
   
 4 Da skal dere kjenne at det er jeg
          som har sendt dere dette budet,
          så min pakt med Levi kan stå ved lag,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 5 Min pakt med ham var liv og fred
          som jeg ga ham.
          Han skulle ha ærefrykt for meg
          og skjelve for mitt navn.
          
   
 6 Sann rettledning var i hans munn,
          det fantes ikke svik på leppene.
          I fred og rettferd vandret han med meg
          og fikk mange til å vende om fra skyld.
          
   
 7 For prestens lepper tar vare på kunnskap,
          rettledning skal en søke fra hans munn.
          For han er sendebud fra Herren over hærskarene.
          
   
 8 Men dere har bøyd av fra veien.
          Dere har gitt slik rettledning at mange har snublet.
          Dere har brutt Levi-pakten,
          sier Herren over hærskarene.
          
   
 9 Derfor gjør jeg dere ynkelige
          og foraktet av hele folket,
          for dere følger ikke mine veier,
          men gjør forskjell på folk
          når dere gir rettledning.

Blandingsekteskap og skilsmisse
    10 Har vi ikke alle én far,
          har ikke den ene Gud skapt oss?
          Hvorfor er vi da troløse mot hverandre
          og vanhelliger våre fedres pakt?
          
   
11 Juda har handlet troløst,
          avskyelige ting har de gjort
          i Israel og Jerusalem.
          For Juda har vanhelliget
           Herrens helligdom, som han elsker,
          og tatt en fremmed guds datter til ekte.
          
   
12 Måtte Herren utrydde fra Jakobs telt
          hver mann som gjør slikt
          – hvem det så måtte være –
          og som bærer fram offer
          til Herren over hærskarene.
          
   
13 Og dette er det andre dere gjør:
          Med tårer dekker dere Herrens alter,
          med gråt og sukk
          fordi han ikke lenger vil se på gaven
          eller ta imot offer fra deres hånd med glede.
          
   
14 Dere sier: «Hvorfor?»
          Fordi Herren er vitne i saken
          mellom deg og din ungdoms kvinne,
          som du er utro mot,
          din ektefelle,
          din paktskvinne.
          
   
15 Er det ikke én som har skapt alt?
          Både kropp og ånd er hans.
          Og hva søker denne ene?
          En guddommelig slekt.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke utro mot din ungdoms kvinne!
          
   
16 Den som får uvilje mot henne og sender henne bort,
          sier Herren, Israels Gud,
          skitner til sine klær med vold,
          sier Herren over hærskarene.
          Så vokt deres ånd vel!
          Vær ikke troløse.

Når Herren kommer
    17 Dere har trettet Herren med deres ord.
          Dere sier: «Hva er det vi har trettet ham med?»
          Med å si at alle som gjør ondt,
          er gode i Herrens øyne,
          ja, at han har glede av dem.
          Eller: «Hvor er rettens Gud?»

   
Mal 2,3 viser til Nah 3,6
Note: Sann rettledning: En av prestens oppgaver var å undervise om Guds vilje. Jf. v. 9.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.