Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til romerne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Neste kapittel

Hilsen
1Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium,  2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter.  3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt,  4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.  5 Ved ham har jeg fått nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle folkeslag til lydighet i tro, til ære for hans navn.  6 Blant dem er også dere som er kalt til å høre Jesus Kristus til.  7 Jeg hilser alle dere i Roma, dere Guds elskede som er kalt til å være hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Bønn og ønske om å komme til Roma
 8 Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro.  9 Gud selv, som jeg av hele mitt hjerte tjener med evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg alltid husker på dere i mine bønner. 10 Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil. 11 For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en Åndens gave for å styrke dere 12 – eller rettere sagt: for at dere og jeg sammen kan bli oppmuntret ved vår felles tro.
   
13 Jeg vil at dere skal vite, mine søsken, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men jeg er blitt hindret helt til nå. For jeg ville gjerne høste frukter også hos dere, som blant de andre folkeslagene. 14 Grekere og barbarer, lærde og ulærde – alle står jeg i gjeld til. 15 Derfor ønsker jeg å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
Evangeliet, Guds kraft til frelse
16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Guds dom over hedenskapet
18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.
   
24 De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem til urenhet slik at de vanæret kroppen sin med hverandre. 25 De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. 26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse.
   
28 De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg. 29 De er fulle av all slags urett, umoral, grådighet og ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst, strid, svik og falskhet. De farer med sladder 30 og baktalelse, hater Gud, bruker vold, er overmodige og brautende, de pønsker ut ondskap og er ulydige mot foreldrene, 31 de er uforstandige, upålitelige, ukjærlige og ubarmhjertige. 32 De vet hva Guds lov sier, at de som gjør slikt, fortjener å dø. Men ikke bare gjør de dette selv; de roser også andre som gjør det.
Rom 1,1 viser til Apg 9,15, Gal 1,15
Note: apostel: en utsending med fullmakt til å tale på vegne av sin herre. Brukes vanligvis om de 12 disiplene Jesus valgte ut, men også om enkelte andre. evangelium: «gledelig budskap, god nyhet». Paulus bruker ofte denne betegnelsen om sin misjonsforkynnelse. Ordet kan vise både til forkynnelsen av budskapet og til innholdet i det.
Rom 1,2 viser til Rom 16,25f
Rom 1,4 viser til Apg 13,32f
Rom 1,7 viser til 1 Kor 1,2f, 2 Kor 1,1f
Note: Roma: Romerrikets hovedstad med ca. 1 mill. innbyggere. ▶byer.
Note: Grekere og barbarer: hele den ikke-jødiske verden. >Kol 3,11. ▶ikke-jøder. Ordet «barbar», gr. barbaros, betegnet de som sto utenfor det gresk-romerske kulturfellesskapet, bl.a. ved å snakke språk som var uforståelige. Jf. 1 Kor 14,11.
Rom 1,17 viser til Hab 2,4, Joh 3,36, Rom 3,21f, Gal 3,11
Note: Guds rettferdighet: et hovedbegrep i Rom. Kan bety både at Gud selv er rettferdig, og at han gir rettferdighet. Se særlig 3,21–26.
Rom 1,21 viser til Ef 4,17f
Rom 1,25 viser til Jer 10,10ff, Jer 16,19ff
Note: Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». ▶amen.
Note: ikke sømmer seg: følges av en lastekatalog, en oppregning av holdninger og handlinger som strider mot kristen tro og liv. ▶kataloger.
Neste kapittel

19. juni 2021

Dagens Bibelord

Lukas 14,25–32

Les i nettbibelen

25Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: 26«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. ... Vis hele teksten

25Store folkeskarer fulgte med Jesus, og han vendte seg til dem og sa: 26«Om noen kommer til meg og ikke setter dette høyere enn far og mor, kone og barn, brødre og søstre, ja, høyere enn sitt eget liv, kan han ikke være min disippel. 27Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. 28Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det? 29For har han lagt grunnmuren, men ikke makter å gjøre tårnet ferdig, da vil alle som ser det, gjøre narr av ham 30og si: ‘Denne mannen begynte å bygge, men klarte ikke å fullføre det.’ 31Eller om en konge vil dra i krig mot en annen konge, setter han seg ikke da først ned og tenker over om han med sine ti tusen mann er sterk nok til å møte den andre, som kommer mot ham med tjue tusen? 32Og er han ikke det, sender han menn av sted for å be om fred mens fienden ennå er langt borte.