Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
7Da kom mennene i Kirjat-Jearim og hentet Herrens paktkiste. De førte den til Abinadabs hus, som lå oppe på høyden. Og de helliget hans sønn Elasar til å vokte Herrens paktkiste.
Samuel styrer i Israel
 2 Fra den dag paktkisten kom til Kirjat-Jearim, gikk det lang tid; det gikk tjue år. Og hele Israels hus sukket etter Herren.  3 Da sa Samuel til hele Israels hus: «Vender dere om til Herren av et helt hjerte, må dere få bort de fremmede gudene og Astarte-bildene som er hos dere! Vend hjertet til Herren, og tjen ham og ingen annen! Så skal han fri dere fra filisternes hånd.»  4 Da fjernet israelittene Baal-gudene og Astarte-bildene og tjente bare Herren.  5 Samuel sa: «Kall sammen hele Israel i Mispa! Så vil jeg be til Herren for dere.»  6 Da samlet de seg i Mispa, og de øste opp vann og helte det ut for Herrens ansikt. Den dagen fastet de og sa: «Vi har syndet mot Herren.» Siden skiftet Samuel rett mellom israelittene i Mispa.
   
 7 Så snart filisterne fikk greie på at israelittene hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes byhøvdinger opp mot Israel. Da israelittene hørte det, ble de redde for filisterne  8 og sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han berger oss fra filisternes hånd.»  9 Da tok Samuel et dielam og ofret det som heloffer til Herren. Han ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham. 10 Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot israelittene. Men den dagen sendte Herren et veldig tordenvær over filisterne og gjorde dem så forvirret at de tapte for israelittene. 11 Israelittenes hær dro ut fra Mispa; de forfulgte filisterne til nedenfor Bet-Kar og slo dem. 12 Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen. Han kalte steinen Eben-Eser – «Hjelpesteinen» – og sa: «Så langt har Herren hjulpet oss.»
   
13 Slik ble filisterne tvunget i kne, og de kom ikke mer innenfor Israels grenser. Herrens hånd lå tungt på filisterne så lenge Samuel levde. 14 De byene som filisterne hadde tatt fra Israel, kom under Israel igjen, helt fra Ekron til Gat. Også områdene omkring dem tok Israel tilbake fra filisterne. Mellom Israel og amorittene var det også fred.
   
15 Samuel var dommer i Israel så lenge han levde. 16 Hvert år dro han rundt til Betel, Gilgal og Mispa, og på alle disse stedene skiftet han rett mellom israelittene. 17 Siden vendte han tilbake til Rama, for der bodde han, og der var han dommer for Israel. I Rama bygde han et alter for Herren.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.