Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Første Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittel

Saul dør
31Filisterne var i krig med Israel. Da flyktet israelittene for dem, og det lå mange falne på Gilboa-fjellet.  2 Filisterne var like i hælene på Saul og sønnene hans, og de felte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.  3 Saul var hardt presset i kampen. Bueskytterne oppdaget ham, og han skalv av redsel for dem.  4 Da sa han til våpenbæreren sin: «Dra sverdet og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne skal komme og stikke meg ned og mishandle meg.» Men våpenbæreren ville ikke, for han var helt skrekkslagen. Da tok Saul selv sverdet og styrtet seg mot det.  5 Da våpenbæreren så at Saul var død, styrtet han seg mot sverdet sitt og fulgte ham i døden.  6 Den dagen falt Saul og de tre sønnene hans, våpenbæreren og alle Sauls menn.  7 Da de israelittene som bodde på den andre siden av Jisreel-sletten og Jordan, så at Israels soldater hadde flyktet, og at Saul og sønnene hans var falt, forlot de byene sine og flyktet. Siden kom filisterne og slo seg ned der.
   
 8 Dagen etter kom filisterne for å plyndre de falne. Da fant de Saul og de tre sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.  9 De hogg hodet av Saul og tok våpnene hans. Så sendte de bud rundt om i filisternes land for å rope ut seiersbudskapet ved avgudstemplene og for folket. 10 Våpnene hans la de ned i Astarte-tempelet, og kroppen hengte de opp på muren i Bet-Sjean.
   
11 Da innbyggerne i Jabesj i Gilead fikk høre hva filisterne hadde gjort med Saul, 12 brøt alle våpenføre menn opp og gikk hele natten. De tok kroppene til Saul og sønnene hans ned fra muren i Bet-Sjean. Da de kom til Jabesj, brente de dem der. 13 De tok knoklene deres og gravla dem under tamarisken i Jabesj. Så fastet de i sju dager.
Forrige kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.