Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Makkabeerbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

Forrige kapittelNeste kapittel
2I de skriftlige opptegnelser kan man lese at det var profeten Jeremia som gav dem som ble bortført, befaling om å ta til side noe av ilden, slik det er fortalt ovenfor.  2 Profeten gav også de bortførte loven, og la dem sterkt på sinne at de ikke måtte glemme Herrens forskrifter og ikke la seg føre vill av de vakkert utsmykkede avgudsbildene av gull og sølv som de ville få se.  3 Med mange andre slike ord formante han dem til alltid å bevare loven i sine hjerter.
   
 4 I det samme skriftet står det også at profeten etter en guddommelig åpenbaring hadde befalt at møteteltet og paktkisten skulle bæres etter ham, og at han så drog ut til fjellet som Moses hadde gått opp på og sett ut over Guds arveland.  5 Da Jeremia kom dit, fant han en romslig hule; der bar han inn teltet, paktkisten og røkelsesalteret, og sperret så inngangen.  6 Noen av dem som fulgte med ham, gikk for å merke seg veien, men de kunne ikke finne den.  7 Da Jeremia fikk vite det, irettesatte han dem og sa: «Stedet skal være ukjent inntil Gud samler sitt folk igjen og viser det nåde.  8 Da skal Herren bringe alt dette for dagen, og Herrens herlighet skal komme til syne i skyen, slik den viste seg på Mose tid, og slik som den gang Salomo bad om at stedet måtte bli helliget på verdig vis.»
   
 9 Det er også fortalt om hvordan Salomo i sin visdom ofret slaktoffer til innvielse av templet da det var fullført. 10 Da Salomo bad, fór ild ned og fortærte brennofferet, på samme måte som ild fór ned fra himmelen og fortærte offerstykkene den gang Moses bad til Herren. 11 – Moses sa: «Syndofferet ble fortært fordi det ikke er blitt spist.»
   
12 Salomos innvielsesfest varte også åtte dager.
   
13 Samme sak er også omtalt i de offentlige opptegnelser og i Nehemjas erindringer. Der står det dessuten om hvordan han grunnla et bibliotek og samlet bøkene om kongene og profetene, Davids skrifter og kongelige skriv angående tempelgaver. 14 På tilsvarende måte har også Juda samlet alle de bøkene som var kommet bort på grunn av krigen vi har hatt; og de finnes nå hos oss. 15 Hvis dere skulle ha bruk for dem, så send noen som kan hente dem til dere.
   
16 Vi skriver som nevnt til dere i forbindelse med at vi nå skal feire tempelrenselsen. Dere vil altså gjøre vel i å feire disse dagene.
   
17 Det er Gud som har frelst hele sitt folk og gitt oss alle arvelandet tilbake, med kongedømmet, prestedømmet og helligheten, 18 slik som han har gitt løfte om i loven. Vi setter vår lit til Gud, at han snart vil forbarme seg over oss og føre oss sammen fra hvert folk under himmelen til det hellige sted; for han har fridd oss ut av store ulykker og renset stedet.
   

Forord om hvordan boken ble til
19 Dette er beretningen om Juda Makkabi og brødrene hans, om renselsen av det store tempel og innvielsen av alteret, 20 om krigene mot Antiokos Epifanes og hans sønn Evpator, 21 om de himmelske åpenbaringene som hjalp dem som kjempet ærerikt og tappert for jødedommen, så de tross sitt beskjedne antall herjet hele landet og forfulgte barbarenes horder. 22 De vant tilbake templet som er berømt over hele verden, befridde byen og gjenopprettet lovene som holdt på å bli avskaffet, for Herren var dem nådig i sin store godhet. 23 Alt dette har Jason fra Kyréne gitt en fremstilling av i fem bøker. Jeg skal her søke å sammenfatte det i én bok.
   
24 Jeg hadde merket meg at det veldige antall sider og selve stoffmengden skapte vansker for dem som ville sette seg inn i den historiske fremstillingen. 25 Derfor har jeg tatt sikte på både å underholde dem som liker å lese, og å gjøre det lettere for dem som er ivrig opptatt med å feste stoffet i hukommelsen. Jeg håper også at boken vil være til nytte for alle som får den i hende. 26 Det er ingen lett oppgave jeg har tatt på meg med å lage dette sammendraget; det har vært et slit som har kostet svette og nattevåk. 27 Det er som når en mann skal stelle til et gjestebud; han har det heller ikke lett når han skal lage noe som andre setter pris på. Likevel vil jeg med glede ta på meg dette strevet, i håp om at mange vil være takknemlige for det. 28 Den nærmere drøftelse av enkelthetene overlater jeg til den opprinnelige forfatter; jeg bestreber meg i dette sammendraget bare på å trekke opp hovedlinjene. 29 Det er som med et nytt hus; byggmesteren må ha omtanke for alle sider ved konstruksjonen, mens dekoratøren og maleren bare trenger å bekymre seg om det som trengs til utsmykningen. Slik tror jeg det også er i vårt tilfelle. 30 Historieskriveren må beherske hele feltet, drøfte saken fra alle sider og foreta arbeidskrevende undersøkelser av enkelthetene. 31 Men den som bare lager en bearbeidelse, må ha lov til å tilstrebe en kortfattet uttrykksmåte og avstå fra en uttømmende skildring av begivenhetene.
   
32 Hermed vil jeg da gå over til selve beretningen, uten å føye mer til det som alt er sagt; for det ville være tåpelig å gjøre innledningen til en historisk fremstilling lang, men forkorte historien selv.
        *
   
2 Makk 2,1 viser til 2 Makk 1,19
Note de skriftlige opptegnelser: ellers ukjente skrifter. ‘Jeremia‘ ble tilbake i Jerusalem etter bortføringen, sml. Jer 29,1ff; 40,1ff.
2 Makk 2,11 viser til 3 Mos 10,16ff
Note: Meningen er uklar, men det dreier seg trolig om en kommentar til et vanskelig lovtolkningsspørsmål i 3 Mos 10,16–19.
2 Makk 2,12 viser til 1 Kong 8,65f, 2 Krøn 7,8f
Note Salomos innvielsesfest: Salomos innvielse av templet (2 Krøn 7,8–10) falt sammen med løvhyttefesten, som ifølge 3 Mos 23,34–39 skulle vare i åtte dager. Her trekkes også en sammenligning mellom Salomos innvielse av templet og gjeninnvielsen i 164 f.Kr., sml. 2 Makk 10,5ff.
Note kongelige skriv: Det siktes trolig bl.a. til de dokumentene som er bevart i Esra 1,2–4; 6,3–12; 7,12–26; sml. 3 Esra 2,4–6; 6,27–33; 8,9–24.
2 Makk 2,17 viser til 2 Mos 19,6
Note helligheten: kanskje en henspilling på uttrykksmåten i 2 Mos 19,6: «Dere skal være … et hellig folk for meg.»
Note Evpator: —1 Makk 6,17. Sml. 2 Makk 10,10–13,26.
2 Makk 2,21 viser til 2 Makk 3,24ff, 2 Makk 5,1ff, 2 Makk 10,29, 2 Makk 11,8, 2 Makk 12,22, 2 Makk 15,27
Note åpenbaringene ‘(gr. ‘epifáneia‘, «epifani»)‘: et nøkkelord i 2 Makk (sml. bl.a. 3,23ff; 5,1ff; 12,22; 15,27). Ordet ble vanligvis brukt om en guddoms maktfulle tilsynekomst for å bringe hjelp (oftest i militær sammenheng).
Note Jason fra Kyréne: Det var en betydelig jødisk folkegruppe i den nordafrikanske byen Kyréne (sml. også Mark 15,21). Jasons opprinnelige historieverk i fem bind (eg. «bokruller») er ikke bevart.
Forrige kapittelNeste kapittel

01. august 2021

Dagens Bibelord

Matteus 18,21–35

Les i nettbibelen

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! ... Vis hele teksten

21Då gjekk Peter fram til Jesus og spurde: «Herre, kor mange gonger skal bror min kunna synda mot meg og eg likevel tilgje han? Så mykje som sju gonger?» 22Jesus svara: «Ikkje sju gonger, seier eg deg, men sytti gonger sju! 23Difor kan himmelriket liknast med ein konge som ville gjera opp rekneskapen med tenarane sine. 24Då han tok til med oppgjeret, førte dei fram for han ein som var skuldig ti tusen talentar. 25Han hadde ikkje noko å betala med, og herren baud at han skulle seljast, både han og kona hans og borna og alt han eigde, så gjelda kunne betalast. 26Men tenaren fall på kne for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg alt saman.’ 27Herren fekk inderleg medkjensle med han, sleppte han fri og ettergav han skulda. 28Då tenaren kom ut, møtte han ein medtenar som skulda han hundre denarar. Han greip medtenaren, tok strupetak på han og sa: ‘Betal det du skuldar!’ 29Medtenaren fall ned for han og bad: ‘Ver tolmodig med meg, så skal eg betala deg.’ 30Men han ville ikkje. Han gjekk av stad og sette medtenaren sin i fengsel; der skulle han sitja til han hadde betalt skulda. 31Då dei andre tenarane såg det som hende, vart dei svært sorgfulle. Dei gjekk til herren sin og fortalde han alt som var hendt. 32Då kalla herren tenaren til seg att og sa til han: ‘Du vonde tenar! Heile skulda ettergav eg deg fordi du bad meg om det. 33Skulle ikkje du òg ha vist miskunn mot medtenaren din, slik eg viste miskunn mot deg?’ 34Og herren vart sint og overgav tenaren til fangevaktarar som skulle mishandla han til han hadde betalt heile skulda. 35Slik skal Far min i himmelen gjera med kvar ein av dykk som ikkje av hjartet tilgjev bror sin.»