Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens dag
2Blås i horn på Sion
          og løft hærrop på mitt hellige fjell
          så alle i landet skjelver!
          For Herrens dag kommer, den er nær,
          
   
 2 en dag med mulm og mørke,
          en dag med skyer og skodde.
          Et stort og mektig folk brer seg ut
          som morgenrøden over fjellet.
          Det har aldri hatt sin like i tider som var,
          og vil aldri få det i år som kommer,
          så lenge slekt følger slekt.
          
   
 3 Ild fortærer foran dem,
          og etter dem slikker flammen,
          landet foran dem er som Edens hage,
          etter dem er en øde ørken,
          ingen slipper unna.
          
   
 4 Som hester er de å se til,
          som hingster springer de fram,
          
   
 5 som krigsvogner over fjellene
          skramler de fram,
          lik ild som knitrer i halmen,
          lik et sterkt folk rustet til krig.
          
   
 6 Folkeslag skjelver for dem,
          hvert ansikt blir rødt.
          
   
 7 Som krigere styrter de fram,
          som stridsmenn stormer de murer.
          Hver mann går strake veien fram
          og bøyer ikke av fra stien.
          
   
 8 De presser ikke hverandre bort,
          hver mann holder sin plass,
          mellom kastespyd styrter de fram
          og lar seg ikke stanse.
          
   
 9 De farer inn i byen,
          de stormer opp på muren,
          de trenger inn i husene,
          gjennom vinduer går de som tyver.
          
   
10 Jorden skjelver foran dem,
          og himmelen rister.
          Sol og måne svartner,
          og stjernene mister sin glans.
          
   
11 Herren hever stemmen foran sin hær,
          for veldig er hæren hans,
          og mektige er de som lyder hans ord.
          Ja, stor og skremmende er Herrens dag,
          hvem kan holde den ut?

Vend om, for Gud er nådig
    12 Men selv nå, sier Herren,
          vend om til meg av hele deres hjerte,
          med faste og gråt og klage.
          
   
13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne!
          Vend om til Herren deres Gud!
          For han er nådig og barmhjertig,
          sen til vrede og rik på miskunn,
          og han kan angre på ulykken.
          
   
14 Hvem vet om han vender om og angrer
          og legger velsignelse etter seg
          – grødeoffer og drikkoffer for Herren deres Gud.
          
   
15 Blås i horn på Sion,
          rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          
   
16 Kall folket sammen,
          hellige forsamlingen!
          La de gamle samle seg,
          og la småbarn og spedbarn komme sammen.
          La brudgommen gå ut fra sitt rom
          og bruden fra sitt kammer!
          
   
17 Mellom forhall og alter
          skal prestene, Herrens tjenere,
          gråte og si:
          « Herre, spar ditt folk,
          gjør ikke din eiendom til spott
          så folkeslag får herske over dem!
          Hvorfor skal de si blant folkene:
          Hvor er deres Gud?»
          
   
18 Da ble Herren fylt av lidenskap for sitt land,
          han fikk medlidenhet med folket sitt.
          
   
19 Og Herren svarte sitt folk:
          Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje
          så dere kan bli mette.
          Aldri mer skal jeg gjøre dere
          til spott blant folkene.
          
   
20 Fienden fra nord
          vil jeg drive langt bort fra dere
          og jage til et tørt og øde land,
          hans fortropp til havet i øst,
          hans baktropp til havet i vest.
          Stanken av ham skal stige opp,
          den vonde lukten hans skal stige opp.
          Ja, storverk har han gjort.
          
   
21 Vær ikke redd, du åkerjord,
          fryd deg og vær glad!
          For Herren har gjort storverk.
          
   
22 Vær ikke redde, dere dyr på marken,
          for beitene i ødemarken grønnes
          og trærne gir sin frukt,
          fikentre og vinstokk bærer rikt.
          
   
23 Fryd dere, Sions barn,
          gled dere i Herren deres Gud!
          For han gir dere regn i rett tid,
          han lar regnet falle som før,
          både høst og vår.
          
   
24 Hver treskeplass fylles med korn,
          pressekummene renner over
          av ny vin og fin olje.
          
   
25 Jeg gir dere igjen for årene
          da den svermende, den hoppende, den gnagende
          og den tyggende gresshoppen åt,
          min store hær som jeg sendte mot dere.
          
   
26 Dere skal spise og bli mette
          og prise navnet til Herren deres Gud,
          som har handlet så underfullt med dere.
          Mitt folk skal aldri bli til skamme.
          
   
27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel.
          Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen.
          Mitt folk skal aldri bli til skamme.
Joel 2,4 viser til Åp 9,7
Joel 2,13 viser til 2 Mos 34,5f+
Note: Riv … klærne: ▶sørgeskikker.
Note: Fienden fra nord: >Jer 1,14.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»