Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Joel

1 2 3

Neste kapittel

Gresshoppene
1Herrens ord som kom til Joel, sønn av Petuel.
          
   
 2 Hør dette, dere eldste,
          og lytt, alle som bor i landet!
          Har slikt hendt før i deres dager
          eller i deres fedres dager?
          
   
 3 Dette skal dere fortelle til barna deres
          og de til barna sine
          og deres barn til etterslekten.
          
   
 4 Det som var igjen etter den tyggende gresshoppen,
          åt den svermende,
          det som var igjen etter den svermende,
          åt den hoppende,
          det som var igjen etter den hoppende,
          åt den gnagende gresshoppen opp.
          
   
 5 Våkn opp, dere drukne, og gråt!
          Klag, alle dere som drikker vin,
          over druesaft munnen ikke fikk smake.
          
   
 6 For et folk har dratt opp mot mitt land,
          mektig og uten tall.
          Tenner har de som en løve
          og kjever som en løvinne.
          
   
 7 De ødela vinstokkene mine
          og knekket fikentrærne,
          flekket av, slengte bort,
          greinene ble hvite.
          
   
 8 Klag som en sørgekledd jomfru
          klager over sin ungdoms brudgom.
          
   
 9 Grødeoffer og drikkoffer
          finnes ikke lenger i Herrens hus,
          prestene, Herrens tjenere, sørger.
          
   
10 Åkeren er ødelagt, jorden sørger,
          for kornet er ødelagt, vinen tørket inn,
          oljen er borte.
          
   
11 Bøndene blir til skamme,
          og vindyrkerne klager
          over hvete og bygg,
          for grøden på åkeren er tapt.
          
   
12 Vinstokken er tørket inn, fikentreet visnet,
          granateple, palme og apal,
          hvert tre på marken er tørt.
          Blant menneskene er gleden tørket inn.
          
   
13 Kle dere til klage, prester!
          Skrik, dere som tjener ved alteret!
          Gå inn og våk i sekkestrie,
          dere som tjener min Gud.
          For grødeoffer og drikkoffer
          holdes borte fra deres Guds hus.
          
   
14 Rop ut en hellig faste,
          kunngjør en høytidssamling!
          Kall sammen de eldste,
          alle som bor i landet,
          i Herren deres Guds hus
          og rop til Herren!
          
   
15 Å, for en dag!
          Ja, nær er Herrens dag,
          den kommer med vold fra Den veldige.
          
   
16 Ble ikke maten borte for øynene på oss,
          glede og jubel fra vår Guds hus?
          
   
17 Såkornet har tørket under jordskorpen,
          bingene er tomme, låvene revet,
          for kornet er tørket inn.
          
   
18 Som buskapen rauter!
          Bølinger streifer omkring,
          for de har ikke beite.
          Selv saueflokkene må lide.
          
   
19 Til deg, Herre, roper jeg.
          For ild har fortært beitene i ødemarken,
          flammer har svidd av hvert tre på marken.
          
   
20 Selv villdyrene skriker til deg,
          for bekkefarene er tørket ut
          og ild har fortært beitene i ødemarken.
Joel 1,4 viser til 2 Mos 10,4f
Note: Den hebr. teksten har fire ulike ord for «gresshoppe» i dette verset.
Note: sekkestrie: grov tekstil av dyrehår, et ytre tegn på sorg eller anger. ▶sørgeskikker.
Joel 1,18 viser til Jer 14,4ff
Neste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.