Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel
7når jeg helbreder Israel,
          da avsløres Efraims skyld
          og Samarias ondskap.
          De farer med svik,
          tyven bryter seg inn,
          røverne herjer på gaten.
          
   
 2 De sier ikke til sitt hjerte
          at jeg husker all deres ondskap.
          Men nå er de omringet av sine gjerninger,
          jeg har dem for øye.
          
   
 3 De gleder kongen med sin ondskap
          og stormennene med sine løgner.
          
   
 4 Alle er de ekteskapsbrytere,
          lik en ovn som er så het
          at bakeren ikke trenger å fyre
          fra deigen er knadd og til den har hevet seg.
          
   
 5 På vår konges dag
          gjør de stormenn syke
          av heten fra vinen.
          Han rekker hånden til spottere.
          
   
 6 Hjertet deres ligner en ovn
          der de ligger på lur.
          Hele natten sover deres vrede,
          om morgenen brenner den som flammende ild.
          
   
 7 Alle er de hete som en ovn,
          de fortærer dommerne sine.
          Alle kongene deres er falt,
          ingen av dem kaller på meg.
          
   
 8 Efraim blander seg med folkene.
          Efraim er blitt en brødleiv som ikke er snudd.
          
   
 9 Fremmede har fortært hans kraft,
          men han vet det ikke.
          Han er alt overstrødd med grått hår,
          men han vet det ikke.
          
   
10 Israels hovmod vitner mot ham,
          men de vender ikke om til Herren sin Gud,
          de søker ham likevel ikke.
          
   
11 Efraim er blitt som en due,
          godtroende og uten forstand.
          De kaller på Egypt, de drar til Assur.
          
   
12 Når de drar,
          kaster jeg nettet mitt over dem,
          jeg drar dem ned som himmelens fugler,
          jeg fanger dem når jeg hører flokken deres.
          
   
13 Ve dem, for de rømte fra meg!
          Død over dem, for de brøt med meg!
          Jeg ville løse dem ut,
          men de talte løgn mot meg.
          
   
14 De roper ikke til meg av hjertet,
          men jamrer seg der de ligger,
          for korn og ny vin risper de seg opp.
          De vender seg bort fra meg.
          
   
15 Jeg lærte dem opp,
          og jeg ga armene deres styrke,
          men de tenkte ut ondt mot meg.
          
   
16 De vender om, men ikke til meg,
          de er blitt som en slakk bue.
          Stormennene deres skal falle for sverd
          på grunn av sin hatefulle tunge.
          Dette fører spott over dem i Egypt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.