Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Guds kjærlighet til Israel
11Da Israel var ung,
          fikk jeg ham kjær,
          fra Egypt kalte jeg min sønn.
          
   
 2 Men jo mer jeg ropte på dem,
          desto mer gikk de bort fra meg.
          De ofret til Baal-gudene,
          tente offerild for gudebilder.
          
   
 3 Det var jeg som lærte Efraim å gå
          og tok dem på armen.
          Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem.
          
   
 4 Jeg dro dem med menneskebånd,
          med kjærlighets tau.
          Jeg var lik en som løfter et spedbarn opp til kinnet,
          jeg bøyde meg ned og ga dem mat.
          
   
 5 De skal ikke vende tilbake til Egypt,
          men Assur skal være deres konge,
          for de nektet å vende om.
          
   
 6 Sverdet skal rase i byene deres,
          bryte bommene i stykker og ete om seg
          på grunn av planene deres.
          
   
 7 Folket mitt henger fast ved sitt frafall fra meg.
          De roper sammen til ham som er i det høye,
          men han reiser dem ikke opp.
          
   
 8 Hvordan kan jeg oppgi deg, Efraim,
          overgi deg, Israel?
          Hvordan kan jeg oppgi deg som Adma,
          gjøre med deg som med Sebojim?
          Hjertet vender seg i meg,
          all min medlidenhet våkner.
          
   
 9 Jeg vil ikke følge min brennende vrede,
          ikke ødelegge Efraim en gang til.
          For jeg er Gud og ikke et menneske,
          hellig midt iblant dere.
          Jeg vil ikke komme med redsel.
          
   
10 Herren skal de følge,
          som en løve skal han brøle.
          Når han brøler, skal hans barn
          komme skjelvende fra vest.
          
   
11 Skjelvende skal de komme
          som en fugl fra Egypt,
          som en due fra Assur.
          Jeg vil la dem bo i husene sine,
          sier Herren.
Note: spedbarn: kan også oversettes «åk».
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»