Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Gjengjeldelsen kommer
9Gled deg ikke, Israel!
          Juble ikke som folkeslagene!
          For du har horet deg bort fra din Gud.
          Du tok gjerne imot betaling
          på alle treskeplasser for korn.
          
   
 2 Treskeplass og vinpresse skal ikke fø dem,
          den nye vinen skal svikte dem.
          
   
 3 De skal ikke få bo i Herrens land.
          Efraim skal tilbake til Egypt,
          og i Assur skal de spise uren mat.
          
   
 4 De skal ikke ofre vin til Herren,
          deres slaktoffer kan ikke glede ham.
          Det skal være som sørgebrød for dem,
          alle som spiser det, blir urene.
          For brødet sitt har de for seg selv,
          det kommer ikke til Herrens hus.
          
   
 5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen,
          på Herrens festdag?
          
   
 6 Se, drar de bort fra ødeleggelsen,
          skal Egypt samle dem sammen,
          Memfis gravlegge dem.
          Nesler skal skjule deres skatter av sølv,
          tornekratt skal vokse i teltene deres.
          
   
 7 Straffens dager er kommet,
          gjengjeldelsens dager er kommet,
          det skal Israel få merke.
        
          «Profeten er en dåre,
          åndsmannen er uten forstand!»
        
          Ja, fordi din skyld er så stor
          og ditt fiendskap så sterkt!
          
   
 8 Profeten er Efraims vokter, sammen med min Gud,
          men snarer er det på alle hans veier,
          fiendskap i hans Guds hus.
          
   
 9 De er blitt like dypt fordervet
          som i Gibeas dager.
          Han skal huske deres skyld
          og straffe deres synder.

Efraim skal ikke lenger bære frukt
    10 Jeg fant Israel
          som druer i ørkenen,
          jeg så fedrene deres
          som tidlig frukt på fikentreet.
          Men da de kom til Baal-Peor,
          viet de seg til skammen
          og ble like motbydelige som han de elsket.
          
   
11 Efraims herlighet flyr bort som en fugl.
          Ingen føder, ingen er gravide,
          og ingen blir med barn.
          
   
12 Selv om de fostrer barn,
          skal jeg ta fra dem hvert eneste ett.
          Ja, ve dem
          når jeg går bort fra dem!
          
   
13 Efraim er plantet i en eng,
          det er som om jeg så bort til Tyros.
          Men Efraim må føre sine barn ut
          til den som dreper.
          
   
14 Gi dem, Herre!
          Hva skal du gi?
          Gi dem morsliv som mister barnet,
          og bryst som tørker inn.
          
   
15 All deres ondskap viste seg i Gilgal,
          der la jeg dem for hat.
          Fordi de har gjort så mye ondt,
          vil jeg drive dem ut av mitt hus.
          Jeg kan ikke elske dem lenger,
          alle deres førere er opprørere.
          
   
16 Efraim er slått,
          deres rot er blitt tørr,
          de skal ikke lenger bære frukt.
          Og selv om de føder,
          vil jeg drepe deres dyrebare livsfrukt.
          
   
17 Min Gud skal forkaste dem
          fordi de ikke har hørt på ham.
          De skal flakke omkring blant folkene.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.