Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Hosea

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Forrige kapittelNeste kapittel

Når ødeleggelsen kommer
13Når Efraim talte, ble det redsel,
          han var en fyrste i Israel.
          Men han førte skyld over seg ved Baal og døde.
          
   
 2 Og nå fortsetter de med å synde;
          av sølvet sitt har de støpt seg bilder,
          gudebilder etter sitt eget hode,
          alt sammen laget av håndverkere.
          Folk sier om dem:
          «De som ofrer mennesker, kysser kalver.»
          
   
 3 Derfor skal de bli som morgendisen,
          lik dugg som tidlig blir borte,
          lik agner som blåser bort fra treskeplassen,
          lik røyk fra ljoren.
          
   
 4 Jeg er Herren din Gud,
          helt fra Egypt.
          Noen annen gud enn meg kjenner du ikke,
          det finnes ingen annen frelser enn jeg.
          
   
 5 Jeg tok meg av deg i ørkenen,
          i det tørre landet.
          
   
 6 De beitet og ble mette.
          Da de var mette, ble de hovmodige,
          derfor glemte de meg.
          
   
 7 Jeg er blitt mot dem som en løve,
          lik en leopard lurer jeg ved veien.
          
   
 8 Jeg vil komme over dem som en binne
          de har tatt ungene fra,
          og rive opp brystet på dem.
          Jeg vil ete dem opp som en løve;
          de ville dyrene skal slite dem i stykker.
          
   
 9 Når ødeleggelsen kommer, Israel,
          hvem skal hjelpe deg da?
          
   
10 Hvor er da kongen din
          som kan berge deg i alle byene dine,
          og hvor er dommerne dine?
          Du har jo sagt:
          «Gi meg konge og høvdinger!»
          
   
11 Jeg gir deg en konge i min vrede,
          og i min harme tar jeg ham bort.
          
   
12 Efraims skyld er samlet opp,
          synden hans er gjemt.
          
   
13 Når fødselsriene kommer,
          er han et barn uten forstand.
          Når tiden er der,
          kommer han ikke fram til livmormunnen.
          
   
14 Skal jeg fri dem fra dødsrikets makt,
          løse dem ut fra døden?
          Død, hvor er din pest?
          Dødsrike, hvor er din sott?
          Medlidenhet er skjult for mine øyne.
          
   
15 Ja, han skiller brødre fra hverandre.
          Det kommer en østavind, et Herrens vær
          som blåser opp fra ørkenen.
          Da blir brønnen hans tom og kilden tørr.
          Han plyndrer skattkammeret
          for alle dyre ting.

   
Hos 13,2 viser til 1 Kong 12,28, 1 Kong 19,18, 2 Kong 17,16
Note: kysser kalver: tilber bilder av Baal. >8,5; 10,5.
Hos 13,14 viser til Jes 25,8+
Note: fri … makt: I 1 Kor 15,55 gis uttrykket en positiv tolkning.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»