Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jona

1 2 3 4

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren berger Jona fra dypet
2Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i buken på fisken i tre dager og tre netter.  2 Jona ba til Herren sin Gud fra fiskebuken.  3 Han sa:
        
          Jeg kalte på Herren i min nød,
          og han svarte meg.
          Jeg ropte om hjelp fra dødsrikets dyp,
          og du hørte meg.
          
   
 4 Du kastet meg i dypet
          midt ute på havet,
          strømmen omga meg.
          Alle dine brenninger og bølger
          slo over meg.
          
   
 5 Jeg tenkte:
          Jeg er drevet bort fra dine øyne.
          Skal jeg aldri mer få løfte blikket
          mot ditt hellige tempel?
          
   
 6 Vannet lukket seg om strupen,
          dypet omringet meg,
          sivet viklet seg rundt hodet.
          
   
 7 Jeg sank ned til foten av fjellene.
          Bommene på jordens porter
          slo igjen bak meg for alltid.
          Men du, Herre, min Gud,
          førte meg levende opp av graven.
          
   
 8 Da livet mitt ebbet ut,
          husket jeg på Herren,
          og bønnen min nådde til deg,
          til ditt hellige tempel.
          
   
 9 De som holder seg til vind og tomhet,
          har sviktet sin kjærlighet.
          
   
10 Men jeg vil ofre til deg med takkesang.
          Det jeg har lovet, vil jeg holde.
          Frelsen kommer fra Herren.
        
11 Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona opp på tørt land.
Jona 2,9 viser til Sal 31,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

20. april 2021

Dagens Bibelord

2. Korinter 4,14–18

Les i nettbibelen

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. ... Vis hele teksten

14For vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, han skal også reise oss opp sammen med ham og føre oss fram sammen med dere. 15Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og få takken til å stige fra så mange flere – til Guds ære. 16Derfor mister vi ikke motet, for selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag. 17De trengslene vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som veier uendelig mye mer. 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.