Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Haggai

1 2

Neste kapittel

Tempelet skal bygges opp
1I det andre regjeringsåret til kong Dareios, på den første dagen i den sjette måneden, kom Herrens ord gjennom profeten Haggai til stattholderen i Juda, Serubabel, sønn av Sjealtiel, og til øverstepresten Josva, sønn av Jehosadak:  2 Så sier Herren over hærskarene: Dette folket sier: «Tiden er ikke kommet, tiden for å bygge Herrens hus.»  3 Da kom Herrens ord gjennom profeten Haggai:
          
   
 4 Er det tid for dere
          til å bo i bordkledde hus
          så lenge dette huset ligger i ruiner?
          
   
 5 Men nå sier Herren over hærskarene:
          Gi akt på deres veier!
          
   
 6 Dere sår mye, men høster lite,
          spiser, men blir ikke mette,
          drikker, men slukker ikke tørsten,
          kler dere, men blir ikke varme.
          Og leiekaren får sin lønn
          i en hullete pung.
          
   
 7 Så sier Herren over hærskarene:
          Gi akt på deres veier!
          
   
 8 Dra opp i fjellet og hent tømmer!
          Bygg huset, så vil jeg ha glede i det
          og bli æret, sier Herren.
          
   
 9 Dere venter mye, men se, det blir lite.
          Dere får avlingen i hus, men jeg blåser den bort.
          Hvorfor? sier Herren over hærskarene.
          Fordi mitt hus ligger i ruiner
          mens dere har det travelt med deres egne hus.
          
   
10 Derfor holder himmelen duggen tilbake,
          og jorden holder grøden tilbake.
          
   
11 Jeg har kalt fram tørke
          over land og fjell,
          over korn, ny vin og fin olje,
          over det som jorden bringer fram,
          over mennesker og dyr
          og over alt det hendene har slitt med.
        
12 Serubabel, Sjealtiels sønn, og øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og alle som var igjen av folket, hørte på Herren sin Guds røst og på profeten Haggais ord, for Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren. 13 Haggai, Herrens sendebud, sa fram Herrens budskap for folket: «Jeg er med dere, sier Herren.»
   
14 Herren vakte en tanke hos Serubabel, Sjealtiels sønn, stattholderen i Juda, og hos øverstepresten Josva, Jehosadaks sønn, og hos alle som var igjen av folket. Og de kom og arbeidet på huset til Herren over hærskarene, deres Gud, 15 på den tjuefjerde dagen i den sjette måneden i det andre regjeringsåret til kong Dareios.
Hag 1,1 viser til Esra 5,1f, Esra 6,14, Sak 1,1
Note: I … regjeringsåret: høsten 520 f.Kr. Serubabel: sønnesønn av kong Jojakin. Sammen med øverstepresten Josva arbeidet han med å gjenreise tempelet (Esra 3,2f.8). Det ble knyttet store messianske forhåpninger til ham som davidsætling. Jf. 1 Krøn 3,19; Esra 2,2; Sak 4,1–7.
Hag 1,11 viser til Am 4,9
Hag 1,13 viser til Hag 2,4
Note: i … regjeringsåret: >v. 1.
Neste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»