Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Josva

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

Land som ennå ikke var tatt
13Josva var nå gammel og langt oppe i årene. Herren sa til ham: «Du er nå gammel og langt oppe i årene, men ennå er det mye land som det gjenstår å innta.  2 Dette er de landområdene som står igjen: alle filisternes områder og alt gesjurittisk land,  3 fra Sjihor ved Egypt til Ekrons grense i nord – dette regnes som kanaaneisk og tilhører filisternes fem byhøvdinger i Gaza, Asjdod, Asjkalon, Gat og Ekron – dessuten avittenes land  4 i sør, og hele kanaaneerlandet og Meara, som tilhører sidonerne, til Afek, til grensen mot amorittenes land;  5 videre gebalittenes land og hele Libanon østover fra Baal-Gad ved foten av Hermon-fjellet til Lebo-Hamat.  6 For israelittenes skyld skal jeg ta landet fra sidonerne, alle de som bor i fjellandet fra Libanon til Misrefot-Majim. La landet tilfalle Israel som arv, slik jeg har befalt deg.  7 Nå skal du fordele dette landet som arv til de ni stammene og halve Manasses stamme.»
Landet øst for Jordan
Den andre halvdelen av Manasses stamme, sammen med  8 rubenittene og gadittene, hadde allerede tatt sin eiendom, den som Moses ga dem på østsiden av Jordan. Dette hadde Moses, Herrens tjener, gitt dem:  9 landet fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, byen midt i dalen og hele høysletten fra Medeba til Dibon, 10 og alle byene som hadde tilhørt amorittkongen Sihon, som regjerte i Hesjbon, helt til grensen mot ammonittene; 11 dernest Gilead, gesjurittenes og maakatittenes land, hele Hermon-fjellet og Basan like til Salka, 12 hele riket til Basan-kongen Og, som regjerte i Asjtarot og Edre'i. Han var den siste som var igjen av refaittene. Moses hadde slått dem og tatt landet deres. 13 Men Israel tok ikke landet fra gesjurittene og maakatittene. De bor midt i Israel den dag i dag. 14 Levis stamme var den eneste Moses ikke ga noen eiendom. Gaveofrene til Herren, Israels Gud, er deres eiendom, som han hadde sagt dem.
   
15 Moses ga land til Rubens stamme, slekt for slekt. 16 De fikk området fra Aroer, som ligger ut mot Arnon-elven, og byen midt i dalen, hele høysletten til Medeba, 17 Hesjbon og alle dens byer på sletten: Dibon, Bamot-Baal og Bet-Baal-Meon, 18 Jahsa, Kedemot og Mefaat, 19 Kirjatajim, Sibma og Seret-Hasjahar på høyden i dalen, 20 Bet-Peor, Pisga-liene og Bet-Jesjimot, 21 og alle de andre byene på høysletten, hele det riket som tilhørte amorittkongen Sihon, han som regjerte i Hesjbon. Moses hadde slått ham og midjanittfyrstene Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, Sihons vasallfyrster som hadde sete i landet. 22 Også spåmannen Bileam, Beors sønn, drepte israelittene med sverd, sammen med alle de falne. 23 Grensen for rubenittenes område var Jordan. Det var rubenittenes eiendom, slekt for slekt, med byer og landsbyer.
   
24 Moses ga land til Gads stamme, altså gadittene, slekt for slekt. 25 De fikk området Jaser, alle Gileads byer og halvparten av ammonittenes land helt til Aroer, som ligger midt imot Rabba, 26 området fra Hesjbon til Ramat-Hammispe og Betonim og fra Mahanajim til Debir-distriktet, 27 og i dalen fikk de Bet-Haram, Bet-Nimra, Sukkot og Safon, det som var igjen av riket til Sihon, kongen i Hesjbon. Jordan utgjorde grensen, fra enden av Kinneret-sjøen, øst for Jordan. 28 Det var gadittenes eiendom, slekt for slekt, med byer og landsbyer.
   
29 Moses ga land til halvparten av Manasses stamme, halve Manasse-stammen, slekt for slekt. 30 Deres område strakte seg fra Mahanajim og omfattet hele Basan, hele riket som hadde tilhørt Og, kongen i Basan, og alle Ja'irs teltbyer i Basan, seksti byer i alt, 31 og halvparten av Gilead, og Asjtarot og Edre'i, Ogs kongebyer i Basan. Dette fikk etterkommerne av Makir, Manasses sønn, halvparten av makirittene, slekt for slekt.
   
32 Dette var den eiendommen Moses fordelte på Moabs sletter, på den andre siden av Jordan, øst for Jeriko. 33 Men til Levis stamme ga Moses ingen eiendom. Herren, Israels Gud, er deres arv, som han hadde sagt dem.
Note: alt gesjurittisk land: her ikke arameer-riket Gesjur, som i v. 11 og 13, men et område i Negev, sør for filisternes byer.
Note: gebalittene: innbyggerne i Byblos, hebr. Gebal, en kjent fønikisk by.
Forrige kapittelNeste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.