Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Andre Samuelsbok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24

Forrige kapittelNeste kapittel

David blir konge over Juda
2Siden ba David Herren om råd: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Ja, dra opp!» Da spurte David: «Hvor skal jeg dra?» «Til Hebron», svarte Herren.  2 Så dro David dit med de to konene sine, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, hun som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.  3 Han tok også med seg de mennene som var hos ham, hver med sin husstand. Og de bosatte seg i landsbyene omkring Hebron.  4 Dit kom mennene fra Juda og salvet David til konge over Judas hus.
        Da David fikk høre at det var mennene i Jabesj i Gilead som hadde begravet Saul,
 5 sendte han budbærere til dem for å si: «Velsignet er dere av Herren fordi dere viste troskap mot deres herre Saul og begravet ham.  6 Måtte Herren nå vise godhet og troskap mot dere! Jeg vil også gjøre vel mot dere fordi dere har gjort dette.  7 Ta nå mot til dere og vær tapre menn! Saul, herren deres, er død, men nå har Judas hus salvet meg til konge over seg.»
Krig mellom David og Sauls slekt
 8 Abner, Ners sønn, som var Sauls hærfører, tok Isjbosjet, Sauls sønn, og førte ham til Mahanajim.  9 Der gjorde han Isjbosjet til konge over Gilead, Asjer og Jisreel, over Efraim og Benjamin, ja, over hele Israel. 10 Isjbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han ble konge over Israel, og han regjerte i to år. Det var bare Judas hus som holdt seg til David. 11 I sju år og seks måneder var David konge over Judas hus i Hebron.
   
12 Abner, Ners sønn, brøt opp fra Mahanajim med mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og dro til Gibeon. 13 Joab, Serujas sønn, og mennene til David dro også ut. De møttes ved Gibeon-dammen og slo seg ned på hver sin side av dammen. 14 Da sa Abner til Joab: «Skal vi ikke la noen unge menn komme fram og holde våpenlek for oss?» «Jo, la dem det», svarte Joab. 15 Så reiste de seg og gikk fram. Det var tolv i tallet fra hver side: tolv fra Benjamin, av mennene til Isjbosjet, Sauls sønn, og tolv av mennene til David. 16 De grep tak i hodet på hverandre og stakk hverandre i siden med sverdet, og slik falt de alle sammen. Derfor kalles dette stedet Helkat-Hassurim, «Sverdegg-marken». Den ligger ved Gibeon.
   
17 Kampen ble svært hard den dagen. Abner og israelittene ble slått av Davids menn. 18 Serujas tre sønner, Joab, Abisjai og Asael, var med der. Asael var så lett på foten som en gaselle på marken. 19 Han satte etter Abner og bøyde ikke av til høyre eller til venstre, men holdt seg hele tiden i hælene på ham. 20 Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» «Ja», svarte han. 21 Da sa Abner til ham: «Bøy av til hvilken side du vil, grip en av ungguttene i stedet og ta rustningen hans.» Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham. 22 Abner ropte enda en gang til Asael: «Hold opp med å følge etter meg! Hvorfor skulle jeg slå deg i bakken? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?» 23 Men han ville ikke holde opp. Da støtte Abner spydskaftet inn i magen hans så det gikk ut gjennom ryggen på ham, og han falt om og døde på stedet. Alle som kom dit hvor Asael hadde falt og mistet livet, stanset opp der.
   
24 Men Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Da solen gikk ned, var de kommet til Amma-høyden, som ligger rett imot Giah, på veien til ørkenen ved Gibeon. 25 Der samlet benjaminittene seg i sluttet tropp bak Abner og stilte seg på toppen av en høyde. 26 Abner ropte til Joab: «Skal sverdet aldri holde opp å fortære? Skjønner du ikke hvor bittert dette vil ende? Hvor lenge vil du vente før du sier til krigsfolket ditt at de skal slutte å forfølge brødrene sine?» 27 Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke sagt dette, ville folket først i morgen ha sluttet å forfølge brødrene sine.» 28 Så støtte Joab i hornet, og alt krigsfolket stanset. De forfulgte ikke israelittene lenger og fortsatte ikke kampen.
   
29 Abner og mennene hans gikk over Araba-sletten hele natten. De satte over Jordan og gikk gjennom fjellkløften til de kom fram til Mahanajim. 30 Da Joab hadde sluttet å forfølge Abner, samlet han krigsfolket. I tillegg til Asael manglet nitten av mennene til David. 31 Men Davids menn hadde drept tre hundre og seksti benjaminitter av Abners krigsfolk. 32 De tok Asael med seg og gravla ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten og kom til Hebron da det lysnet av dag.
2 Sam 2,8 viser til 1 Sam 14,50
Note: Isjbosjet: «skammens mann»; klengenavn, oppstått ved forvanskning av Esjbaal, «Baals mann». >4,4. Mahanajim: by på grensen mellom Gads og Manasses område. Jf. Jos 13,26. 30.
Note: hele Israel: alle stammene i nord, til forskjell fra Juda.
Note: Araba-sletten: dalsenkningen der Jordan og Dødehavet ligger. gikk gjennom fjellkløften: Betydningen av den hebr. teksten er usikker. Ordet som er oversatt «fjellkløft», finnes bare her. Det kan være et stedsnavn, «Bitron». En annen mulig oversettelse er «gikk hele formiddagen».
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»