Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til efeserne

Kapittel 3
1 2 3 4 5 6

Forrige kapittelNeste kapittel

Paulus, hedningenes apostel
3Derfor bøyer jeg mine knær – jeg, Paulus, som nå er Kristi Jesu fange for dere hedningers skyld.  2 Dere har hørt om den forvalteroppgaven Gud i sin nåde har gitt meg hos dere.  3 I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette,  4 og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium.  5 Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter:  6 at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet.  7 Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave.  8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene  9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. 10 Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet, 11 etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. 13 Derfor ber jeg dere: Mist ikke motet fordi jeg må lide for deres skyld. Det er jo en ære for dere!
Bønn om styrke og innsikt
    14 Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
          
   
15 han som har gitt navn til alt som kalles far i himmel og på jord.
          
   
16 Må han som er så rik på herlighet,
          gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
          
   
17 Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
          og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
          
   
18 Må dere sammen med alle de hellige
          bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
          
   
19 ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
          Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
          
   
20 Han som virker i oss med sin kraft
          og kan gjøre uendelig mye mer
          enn det vi ber om og forstår,
          
   
21 ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
          gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Note : bøyer jeg mine knær: Ordene er hentet fra >v. 14. Kristi Jesu fange: Uttrykket kan være brukt billedlig, men trolig siktes det til at Paulus satt i fengsel pga. sin kristne forkynnelse. Jf. 4,1; 6,20; Fil 1,7.13; Kol 4,3.18; Filem 9. Det fantes alle grader av fengsling, fra fastlenking uten særlig bevegelsesmulighet og til husarrest med stor grad av frihet. Jf. Apg 28,16.30. Trolig dreier det seg her om en relativt mild form for fengsling, muligens i påvente av en endelig dom.
Ef 3,6 viser til Ef 2,12ff
Ef 3,9 viser til Rom 16,25, Ef 1,9f
Note : bringe … i lyset: Mange tidlige håndskrifter har ordet «alle» i tillegg, noe som gir oversettelsen «opplyse alle om Guds frelsesplan».
Note : Derfor bøyer jeg mine knær: Etter et innskudd, v. 2–13, fortsetter Paulus sin bønn. >v. 1.
Ef 3,18 viser til Kol 2,2f
Note : bredden … dybden: universet i dets fire uendelige dimensjoner.
Ef 3,21 viser til Rom 16,27, Gal 1,5, 1 Tim 1,17, 2 Tim 4,18
Note : Amen: hebr. for «det står fast», «det er sikkert og sant». =amen.
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»