Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til efeserne

1 2 3 4 5 6

Neste kapittel >

Hilsen
1Paulus, etter Guds vilje Kristi Jesu apostel, hilser de hellige *i Efesos•, de troende i Kristus Jesus.  2 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus!
Alt i Kristus
     3 Velsignet er Gud,
          vår Herre Jesu Kristi Far,
          han som i Kristus har velsignet oss
          med all Åndens velsignelse
          i himmelen.
          
   
 4 I Kristus utvalgte han oss
          før verdens grunnvoll ble lagt,
          til å stå for hans ansikt,
          hellige og uten feil.
          I kjærlighet
          
   
 5 og etter sin egen gode vilje
          avgjorde han på forhånd
          at vi skulle få rett til å være
          hans barn ved Jesus Kristus,
          
   
 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
          som han overøste oss med
          i ham som han elsker så høyt.
          
   
 7 I ham har vi friheten,
          kjøpt med hans blod,
          tilgivelse for syndene.
          Så rik er Guds nåde,
          
   
 8 som han har latt strømme over oss
          med all visdom og forstand,
          
   
 9 da han kunngjorde for oss
          sin viljes mysterium,
          det han gjerne ville gjøre i ham.
          
   
10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde:
          å sammenfatte alt i Kristus,
          alt i himmel og på jord i ham.
          
   
11 I ham er også vi blitt arvinger,
          vi som på forhånd var bestemt til det
          etter Guds forsett,
          han som gjennomfører alt
          etter sin egen plan og vilje.
          
   
12 Slik skulle vi være til lov og pris
          for hans herlighet,
          vi som alt nå har satt vårt håp
          til Kristus.
          
   
13 I ham kom også dere til tro
          da dere hørte sannhetens ord,
          evangeliet om deres frelse.
          I ham ble dere merket med seglet:
          Den hellige ånd som var lovet oss,
          
   
14 han som er pantet på vår arv,
          inntil Guds eget folk blir satt fri,
          til lov og pris for hans herlighet.

Takk og bønn
15 Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner. 16 For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Må han gi dere lys til hjertets øyne, så dere får innsikt i det håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige 19 og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. 20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.
Neste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.