Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Forkynneren

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

Forrige kapittelNeste kapittel
5Vær ikke for snar med munnen,
          og la ikke hjertet forhaste seg
          når du vil tale et ord for Guds ansikt.
          For Gud er i himmelen og du på jorden,
          la derfor dine ord være få!
          
   
 2 Med travelhet følger tankespinn,
          med dårers tale for mange ord.
          
   
 3 Når du gir Gud et løfte,
          så drøy ikke med å oppfylle det.
          For han har ingen glede i dårer.
          Hold det du har lovet ham!
          
   
 4 Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte,
          enn å love og ikke holde det.
          
   
 5 La ikke munnen få deg til å synde,
          og si ikke til Guds sendebud:
          «Jeg gjorde det av vanvare.»
          Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord,
          så han ødelegger det du har gjort?
          
   
 6 Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord:
          Ha ærefrykt for Gud!

Urett og rikdom
     7 Ser du at fattige undertrykkes,
          at rett og rettferd blir krenket i din provins,
          så undre deg ikke over dette.
          For den ene mektige beskytter den andre,
          og over dem begge står andre med makt.
          
   
 8 Framfor alt er jord en god ting,
          en konge må sørge for at marken blir dyrket.
          
   
 9 Den som er glad i penger,
          blir aldri mett på penger.
          Den som elsker rikdom,
          får aldri vinning nok.
          Også dette er forgjeves.
          
   
10 Jo større eiendom,
          jo flere som skal leve av den.
          Hvilken fordel gir det eieren
          annet enn at han får mer å se på?
          
   
11 En slave kan sove godt
          enten han har lite eller mye å spise.
          Den rikes overflod
          tar søvnen fra ham.
          
   
12 Noe bittert og vondt
          har jeg sett under solen:
          Oppspart rikdom
          kan bli til ulykke for eieren.
          
   
13 Rikdommen kan gå tapt i uheldig handel,
          og når han får en sønn,
          står han der med tomme hender.
          
   
14 For som han kom fra mors liv,
          slik skal han vende tilbake,
          like naken som han kom.
          Ingen ting har han igjen for sitt arbeid,
          ingen ting han kan ta med når han går.
          
   
15 Også dette er bittert og vondt:
          Slik som han kom, må han gå.
          Hva har han da igjen?
          Han har arbeidet for vind.
          
   
16 Alle sine dager må han spise i mørke,
          sorgfull, syk og sint.
          
   
17 Se, dette har jeg funnet:
          Det er rett og godt
          å spise og drikke og nyte det gode
          midt i alt arbeid og strev under solen
          den korte tiden Gud lar mennesket leve.
          Det er den lodd det har fått.
          
   
18 Når Gud lar et menneske få rikdom og formue
          og lar ham få nyte dette,
          så han kan ta imot sin del
          og glede seg over det han eier,
          da er dette gitt av Gud.
          
   
19 Da tenker han knapt over dagene som går,
          for Gud lar ham kjenne glede i hjertet.
Fork 5,5 viser til 4 Mos 15,25-31
Note: Guds sendebud: trolig presten eller levitten. Jf. Mal 2,7.
Fork 5,7 viser til Fork 3,16, Fork 4,1
Note: provins: Ordet brukes om provinsene i Perserriket. Jf. Esra 2,1.
Forrige kapittelNeste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.