Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ brev til galaterne

1 2 3 4 5 6
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

< Forrige kapittelNeste kapittel >
4La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt.  2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt.  3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden.  4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven.  5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn.  6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!»  7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Paulus har omsorg for galaterne
 8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder.  9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen? 10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år! 11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.
   
12 Jeg ber dere, søsken: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere! Dere har ikke gjort urett mot meg. 13 Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang. 14 Likevel fristet ikke dette dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv. 15 Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig. 16 Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten? 17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere. 18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere 20 – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere.
Den gamle og den nye pakt
21 Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven? 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen. 23 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. 24 Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri. 25 Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
          
   
27  Gled deg, du barnløse, som ikke fødte,
           bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier.
           For den enslige kvinnen har flere barn
           enn hun som har mann.
28 Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. 29 Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå. 30 Men hva sier Skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

14. august 2022

Dagens bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.