Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Evangeliet etter Matteus

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28
Se film

Vi lanserer BibleProject-filmer fortløpende fra 2021-2022. Les mer.

Neste kapittel

JESU BARNDOM (Kap. 1–2)
Jesu ættetavle
1    Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn:
   
 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob, Jakob fikk Juda og brødrene hans,  3 Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar, Peres fikk Hesron, Hesron fikk Aram,  4 Aram fikk Amminadab, Amminadab fikk Nahsjon, Nahsjon fikk Salma,  5 Salma fikk sønnen Boas med Rahab, Boas fikk sønnen Obed med Rut, Obed fikk Isai,  6 og Isai ble far til kong David.
        David fikk sønnen Salomo med Urias kone,
 7 Salomo fikk Rehabeam, Rehabeam fikk Abia, Abia fikk Asa,  8 Asa fikk Josjafat, Josjafat fikk Joram, Joram fikk Ussia,  9 Ussia fikk Jotam, Jotam fikk Ahas, Ahas fikk Hiskia, 10 Hiskia fikk Manasse, Manasse fikk Amon, Amon fikk Josjia, 11 og Josjia ble far til Jojakin og brødrene hans, på den tiden da folket ble bortført til Babylon.
   
12 Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, 13 Serubabel fikk Abiud, Abiud fikk Eljakim, Eljakim fikk Asor, 14 Asor fikk Sadok, Sadok fikk Akim, Akim fikk Eliud, 15 Eliud fikk Eleasar, Eleasar fikk Mattan, Mattan fikk Jakob, 16 og Jakob ble far til Josef, Marias mann. Av henne ble Jesus født, han som kalles Kristus.
   
17 Altså er det i alt fjorten slektsledd fra Abraham til David, fjorten ledd fra David til bortføringen til Babylon og fjorten ledd fra bortføringen til Babylon og fram til Kristus.
Jesu fødsel
18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
          
   
23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
           og de skal gi ham navnet Immanuel
– det betyr: Gud med oss.
   
24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11
Note: Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». ▶evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2.
Matt 1,1 viser til 1 Mos 22,18, 1 Krøn 17,11
Note: Evangeliet etter Matteus: Noen håndskrifter har en kortere ordlyd: «Etter Matteus». ▶evangelium. ættetavlen: eller «slektshistorien», jf. 1 Mos 5,1; 6,9; 10,1; 11,27; 25,19; 37,2.
Matt 1,5 viser til Rut 4,13ff
Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff
Note: lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet.
Matt 1,18 viser til Luk 1,26ff
Note: lovet bort: kan også oversettes «trolovet». Etter jødisk skikk var trolovelsen en offentlig og bindende avtale mellom foreldrene, og den kunne bare oppløses ved skilsmisse. Det ekteskapelige samlivet begynte først med bryllupet.
Matt 1,21 viser til Sal 130,7f, Apg 4,12
Note: Jesus: gr. form av hebr. Jesjua, «Herren frelser», kortform av Jehosjua, ofte gjengitt «Josva».
Matt 1,23 viser til Jes 7,14
Note: Immanuel: to hebr. ord: immánu («med oss»), El («Gud»). Jf. Jesu løfte i 28,20 om at han «er med» disiplene sine.
Neste kapittel

26. oktober 2021

Dagens Bibelord

Romarane 2,1–11

Les i nettbibelen

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. ... Vis hele teksten

1Difor har du ikkje noko å unnskylda deg med, du menneske som dømmer, kven du så er. Når du dømmer ein annan, fordømmer du deg sjølv. For du som dømmer, gjer sjølv det same. 2Og vi veit at Guds dom med full rett råkar dei som driv med slikt. 3Men når du, menneske, dømmer dei som gjer dette, og sjølv gjer det same, meiner du då at du skal sleppa unna Guds dom? 4Eller foraktar du at han er grenselaust god, tolmodig og langmodig? Skjønar du ikkje at Guds godleik driv deg til omvending? 5Med ditt harde hjarte som ikkje vil venda om, hopar du opp vreide over deg til vreidedagen, når Gud openberrar sin rettferdige dom. 6Han skal løna kvar og ein etter det han har gjort: 7Dei som trufast gjer det gode og søkjer herlegdom, ære og uforgjengelegdom, skal få evig liv. 8Men dei som berre tenkjer på seg sjølve, som er ulydige mot sanninga og lèt seg leia av uretten, har vreide og harme i vente. 9Naud og angst skal koma over kvart menneske som gjer det vonde, jøde først og så grekar. 10Men herlegdom, ære og fred skal den få som gjer det gode, jøde først og så grekar. 11For Gud gjer ikkje forskjell på folk.