Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

Kapittel 1
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Neste kapittel
1Syn som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem i de dager da Ussia, Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda.
Klage over Israel
     2 Hør, dere himler
          og lytt, du jord,
          for Herren taler:
        
          Barn har jeg fostret og oppdratt,
          men de har satt seg opp mot meg.
          
   
 3 En okse kjenner sin eier,
          et esel sin herres krybbe.
          Men Israel kjenner ikke,
          folket mitt forstår ikke.
          
   
 4 Ve det syndige folket,
          et folk tynget av skyld,
          en slekt som handler ondt,
          barn som ødelegger!
          De har forlatt Herren,
          foraktet Israels Hellige
          og vendt ham ryggen.
          
   
 5 Har dere ikke fått nok slag?
          Gang på gang faller dere fra.
          Hvert hode er skadet,
          hvert hjerte er sykt.
          
   
 6 Fra hode til fot er ingenting helt,
          flenger og skrammer og åpne sår,
          ikke renset, ikke forbundet,
          ikke bløtt opp med olje.
          
   
 7 Landet deres ligger øde,
          byene er brent ned,
          fremmede eter opp jorden
          rett for øynene på dere.
          Det er øde som når fremmede har ødelagt.
          
   
 8 Bare datter Sion er igjen
          som en løvhytte i en vingård,
          som et vaktskjul på en agurkmark,
          som en beleiret by.
          
   
 9 Hadde ikke Herren over hærskarene
          latt noen få av oss leve,
          da var vi som Sodoma,
          da lignet vi Gomorra.

Offer og urett
    10 Hør Herrens ord,
          dere Sodoma-høvdinger!
          Lytt til vår Guds lov,
          du Gomorra-folk!
          
   
11 Hva skal jeg med alle disse slaktofrene deres? sier Herren.
          Jeg er mett på brennoffer av værer
          og på fett av gjøkalver.
          Blod av okser og bukker og lam
          har jeg ikke lyst på.
          
   
12 Når dere kommer for å vise dere for mitt ansikt,
          hvem krever da slikt av dere?
          Dere tråkker ned forgårdene mine.
          
   
13 Kom ikke lenger med unyttige gaver!
          Jeg avskyr offerrøyken.
          Nymåne og sabbat, kunngjøring av høytider
          – jeg tåler ikke falskhet og fest.
          
   
14 Jeg hater nymånedagene og festene deres.
          De er en byrde jeg er trett av å bære.
          
   
15 Når dere løfter hendene,
          lukker jeg øynene for dere.
          Hvor mye dere enn ber,
          hører jeg ikke.
          Hendene deres er fulle av blod.
          
   
16 Vask dere, gjør dere rene!
          Få de onde gjerningene
          bort fra mine øyne,
          hold opp med å gjøre ondt,
          
   
17 lær å gjøre godt!
          Søk det som er rett,
          hjelp den undertrykte,
          vær forsvarer for farløse,
          før enkers sak!

Guds tilbud om nåde
    18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
          Om syndene deres er som purpur,
          skal de bli hvite som snø,
          om de er røde som skarlagen,
          skal de bli hvite som ull.
          
   
19 Hvis dere er villige og lydige,
          skal dere få spise det gode i landet.
          
   
20 Men er dere uvillige og trassige,
          skal dere fortæres av sverd.
          For Herrens munn har talt.

Jerusalem skal renses
    21 Å, at den trofaste byen
          skulle bli en hore!
          Den var full av rett,
          rettferd bodde der,
          men nå – mordere!
          
   
22 Sølvet ditt er blitt slagg,
          vinen blandet med vann.
          
   
23 Stormennene dine er opprørere,
          allierte med tyver.
          Alle elsker bestikkelser
          og jager etter gaver.
          De forsvarer ikke den farløse
          og fører ikke enkers sak.
          
   
24 Derfor sier Herren,
          hærskarenes Herre,
          Israels Mektige:
          Ve, jeg vil ta igjen med motstanderne mine
          og hevne meg på fiendene!
          
   
25 Jeg vil løfte hånden mot deg,
          rense slagget ditt med lut
          og skille ut alt bly.
          
   
26 Jeg vil igjen gi deg dommere
          som i gamle dager
          og rådgivere
          som i begynnelsen.
          Siden skal du kalles
          Den rettferdige og trofaste byen.
          
   
27 Ved rett skal Sion løses ut,
          ved rettferd de som vender om.
          
   
28 Men svikere og syndere skal knuses,
          de som forlater Herren, skal gå til grunne.
          
   
29 Dere får skam av eikene
          som dere var så glade i,
          og vanære av hagene
          dere likte så godt.
          
   
30 Dere skal bli som en eik med visne blad,
          som en hage uten vann.
          
   
31 Den sterke skal bli til halm
          og verket hans til en gnist,
          sammen skal de brenne
          uten at noen slukker.
Jes 1,1 viser til 2 Kong 19,2, Mi 1,1
Note : Amos: ikke identisk med profeten som omtales i Amos-boken. Ussia: også kalt Asarja. Jf. 2 Kong 14,21.
Jes 1,4 viser til Jer 15,6
Jes 1,10 viser til Hos 5,1ff, Mi 3,1-9
Note : Sodoma-høvdinger, Gomorra-folk: Lederne og innbyggerne i Jerusalem sammenlignes med befolkningen i Sodoma og Gomorra. Jf. 1 Mos 18,20ff.
Note : nymånedagene: =fester og høytider.
Note : Israels Mektige: Jakobs Mektige. >1 Mos 49,24.
Note : bly: Esek 22,18–22.
Jes 1,29 viser til Hos 4,13-19
Note : eikene: Store, frodige trær ble regnet som hellige, og under dem dyrket kanaaneere og en del israelitter avlings- og livsguder. Jf. Hos 4,13f. hagene: sikter også til helligsteder. Jf. Jes 66,3.
Neste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»