Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den rettferdige kongen
11En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe,
          og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
          
   
 2 Herrens ånd skal hvile over ham,
          en Ånd med visdom og forstand,
          en Ånd med råd og styrke,
          en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren.
          
   
 3 Han skal ha sin glede i frykten for Herren.
          Han skal ikke dømme etter det øynene ser,
          og ikke skifte rett etter det ørene hører.
          
   
 4 Han skal dømme fattige rettferdig,
          i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
          Han skal slå landet med sin munns ris
          og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper.
          
   
 5 Rettferd skal være beltet om livet
          og troskap beltet om hoftene hans.
          
   
 6 Da skal ulven bo sammen med lammet
          og leoparden legge seg hos kjeet.
          Kalv og ungløve skal beite sammen
          mens en smågutt gjeter dem.
          
   
 7 Ku og bjørn skal beite,
          ungene deres legge seg sammen,
          og løven skal ete halm som oksen.
          
   
 8 Spedbarnet skal leke ved slangens hule
          og barnet strekke hånden ut mot ormebolet.
          
   
 9 Ingen skal skade eller ødelegge noe
          på hele mitt hellige fjell.
          For landet er fylt av kjennskap til Herren
          slik vannet dekker havbunnen.
          
   
10 Den dagen skal Isais rotskudd
          stå som et banner for folkene.
          Folkeslagene skal søke ham,
          og hans bolig skal være herlig.

De bortførte skal vende tilbake
    11 Den dagen skal Herren for annen gang
          rekke hånden ut for å kjøpe fri
          resten av folket sitt,
          de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj,
          Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene.
          
   
12 Han skal løfte et banner for folkene,
          samle de fordrevne av Israel
          og føre sammen de spredte av Juda
          fra de fire verdenshjørner.
          
   
13 Da skal Efraims misunnelse forsvinne
          og Judas fiendskap ryddes ut.
          Efraim skal ikke misunne Juda
          og Juda ikke være fiendtlig mot Efraim.
          
   
14 De skal slå ned på filisternes skulder i vest,
          sammen skal de plyndre folkene i øst.
          De skal legge hånd på Edom og Moab,
          ammonittene må adlyde dem.
          
   
15 Da skal Herren tørke ut
          havbukten ved Egypt
          og svinge hånden over Storelven.
          Med en sterk storm
          skal han kløyve den i sju bekkefar
          så en kan gå tørrskodd over.
          
   
16 Og det skal være en vei
          for den resten som er igjen
          av Herrens folk fra Assur,
          slik det var for israelittene
          den dagen de dro opp fra Egypt.
Jes 11,1 viser til Jes 4,2, Am 9,11, Rom 15,12
Note: Isai: kong Davids far. Jf. 1 Sam 16,11ff; 22,7.
Jes 11,10 viser til Sak 2,15, Joh 1,14, Rom 15,12, Åp 5,5
Note: Isais rotskudd: Jf. v. 1.
Jes 11,11 viser til 2 Mos 15,16, Jes 10,21, Esek 29,14
Note: Patros: «landet i sør», Øvre Egypt. Kusj: stormakt som lå sør for Egypt, og som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Sinear: >1 Mos 11,2. Hamat: >2 Sam 8,9. Jf. Jes 10,9.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!