Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Moab
15Budskap om Moab.
        
          I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.
          I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
          
   
 2 De går opp til tempelet,
          Dibon går til offerhaugene for å gråte.
          Moab sørger
          over Nebo og Medeba.
          Hvert hode er snauklipt,
          alt skjegg er raket av.
          
   
 3 I gatene går de kledd i sekkestrie,
          på tak og torg sørger alle,
          tårene renner.
          
   
 4 Hesjbon og Elale klager,
          skrikene høres helt til Jahas.
          Derfor roper Moabs krigere,
          de skjelver og mister motet.
          
   
 5 Mitt hjerte klager over Moab.
          De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,
          gråtende går de opp bakkene til Luhit,
          på veien til Horonajim
          klager de høyt over sammenbruddet.
          
   
 6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland,
          gresset tørker bort,
          engen visner,
          det finnes ikke noe som er grønt.
          
   
 7 Derfor tar de det som er igjen,
          det de har tatt vare på,
          og bærer det over Arabim-bekken.
          
   
 8 Ja, klageropet går
          rundt om i Moabs land,
          skriket når Eglajim,
          skriket når Beer-Elim.
          
   
 9 For Dimons vann er fullt av blod,
          og enda sender jeg mer mot Dimon:
          løver mot dem som slapp unna fra Moab,
          og mot dem som er igjen i landet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

18. mai 2022

Dagens bibelord

Matteus 22,15–22

Les i nettbibelen

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. ... Vis hele teksten

15Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. 16De sendte disiplene sine til ham, sammen med herodianerne, og lot dem si: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og lærer sant om Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre synes, for du ser ikke på person eller rang. 17Si oss da hva du mener: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» 18Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? 19Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, 20og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» 21«Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» 22De ble forundret over dette svaret, og de forlot ham og gikk sin vei.