Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

< Forrige kapittelNeste kapittel >

Moab
15Budskap om Moab.
        
          I en natt av vold gikk Ar-Moab til grunne.
          I en natt av vold gikk Kir-Moab til grunne.
          
   
 2 De går opp til tempelet,
          Dibon går til offerhaugene for å gråte.
          Moab sørger
          over Nebo og Medeba.
          Hvert hode er snauklipt,
          alt skjegg er raket av.
          
   
 3 I gatene går de kledd i sekkestrie,
          på tak og torg sørger alle,
          tårene renner.
          
   
 4 Hesjbon og Elale klager,
          skrikene høres helt til Jahas.
          Derfor roper Moabs krigere,
          de skjelver og mister motet.
          
   
 5 Mitt hjerte klager over Moab.
          De flykter til Soar og Eglat-Sjelisjia,
          gråtende går de opp bakkene til Luhit,
          på veien til Horonajim
          klager de høyt over sammenbruddet.
          
   
 6 For Nimrim-vannet blir til ørkenland,
          gresset tørker bort,
          engen visner,
          det finnes ikke noe som er grønt.
          
   
 7 Derfor tar de det som er igjen,
          det de har tatt vare på,
          og bærer det over Arabim-bekken.
          
   
 8 Ja, klageropet går
          rundt om i Moabs land,
          skriket når Eglajim,
          skriket når Beer-Elim.
          
   
 9 For Dimons vann er fullt av blod,
          og enda sender jeg mer mot Dimon:
          løver mot dem som slapp unna fra Moab,
          og mot dem som er igjen i landet.
< Forrige kapittelNeste kapittel >

19. mai 2022

Dagens bibelord

Daniel 9,17–19

Les i nettbibelen

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. ... Vis hele teksten

17Hør nå, vår Gud! Din tjener ber og roper om nåde. La ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, Herre, for din egen skyld. 18Min Gud, vend øret hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over. For det er ikke i tillit til våre rettferdige gjerninger at vi kommer fram for ditt ansikt med våre rop om nåde, det er i tillit til din store barmhjertighet. 19Hør, Herre! Tilgi, Herre! Lytt og grip inn, drøy ikke – for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over byen din og folket ditt.»