Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
10Ve dem som gir urettferdige påbud
          og skriver undertrykkende forskrifter,
          
   
 2 driver fattige bort fra domstolen
          og tar retten fra de hjelpeløse i folket mitt,
          gjør enker til sitt bytte,
          og plyndrer farløse.
          
   
 3 Men hva vil dere gjøre på oppgjørsdagen,
          når ødeleggelsen kommer fra det fjerne?
          Hvem flykter dere til for å få hjelp,
          og hvor vil dere gjøre av rikdommen deres
          
   
 4 uten å måtte knele blant fanger
          eller falle blant drepte?
          Men harmen hans har ikke lagt seg med dette,
          hånden er fremdeles løftet.

Dommen over Assur
     5 Ve Assur, min vredes ris!
          Stokken de har i hånden, er min harme.
          
   
 6 Jeg sender ham mot et ugudelig folk,
          byr ham fare mot folket jeg er harm på,
          for å plyndre og røve, ta bytte og rov
          og tråkke det ned som avfall i gaten.
          
   
 7 Men det er ikke slik han mener det
          og ikke slik hans hjerte tenker det,
          for han vil ødelegge
          og utrydde mange folkeslag.
          
   
 8 Han sier: «Er ikke mine stormenn
          konger alle sammen?
          
   
 9 Er ikke Kalno som Karkemisj,
          Hamat som Arpad,
          Samaria som Damaskus?
          
   
10 Når min hånd har nådd til avgudenes riker,
          hvor gudebildene overgår dem i Jerusalem og Samaria,
          
   
11 skulle jeg ikke da kunne gjøre det samme
          med Jerusalem og gudebildene hennes
          som jeg gjorde med Samaria og hennes guder?»
          
   
12 Men det skal skje:
          Når Herren har fullført hele sitt verk
          på Sion-fjellet og i Jerusalem,
          da krever jeg kongen av Assur til regnskap
          for frukten av hans hovmodige hjerte
          og glimtet i hans stolte øyne.
          
   
13 For han har sagt:
          «Dette har jeg gjort med min sterke hånd
          og i min visdom, for jeg er klok.
          Jeg flyttet folkenes grenser
          og plyndret skattene deres,
          med makt har jeg drevet innbyggerne ut.
          
   
14 Min hånd fant folkenes rikdom
          som den finner et fuglerede,
          og slik en samler forlatte egg,
          har jeg samlet alle jordens riker.
          Det var ingen som rørte en vinge
          eller åpnet nebbet og pep.»
          
   
15 Kan øksen briske seg mot den som hugger,
          setter sagen seg over den som sager?
          Som om staven skulle svinge ham som løfter den,
          og stokken løfte ham som ikke er av tre!
          
   
16 Derfor skal Herren, hærskarenes Herre,
          gjøre de kraftige karene hans magre.
          Under all hans prakt skal det tennes en ild,
          en brennende ild.
          
   
17 Israels lys skal bli til en ild
          og hans Hellige til en flamme,
          som brenner og fortærer
          både torn og tistel på en eneste dag.
          
   
18 I hans herlige skoger og hager
          skal den gjøre ende på sjel og kropp,
          det skal gå som når en syk tæres bort.
          
   
19 Så liten blir resten av trær i skogen
          at en smågutt kan skrive opp tallet.

En rest skal vende om
    20 Den dagen skal resten av Israel
          og de som slapp unna i Jakobs hus,
          ikke lenger støtte seg til ham som slo dem,
          men de skal støtte seg i troskap til Herren, Israels Hellige.
          
   
21 En rest skal vende om
          til den veldige Gud,
          en rest av Jakob.
          
   
22 For selv om folket ditt, Israel,
          var som havets sand,
          skal bare en rest vende om.
          Utslettelsen er fastsatt,
          med rettferd strømmer den på.
          
   
23 For Herren, hærskarenes Gud,
          fullfører utslettelsen som er fastsatt
          over hele jorden.
          
   
24 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud:
          Mitt folk, du som bor på Sion,
          vær ikke redd for Assur
          når han slår deg med stokken
          og løfter staven sin over deg,
          slik de gjorde i Egypt.
          
   
25 Om bare en liten stund
          er det slutt på min harme,
          min vrede gjør ende på dem.
          
   
26 Da skal Herren over hærskarene
          svinge svepen over ham,
          som da han slo Midjan ved Oreb-berget.
          Han skal løfte staven over havet,
          slik han gjorde i Egypt.
          
   
27 Den dagen skal det skje
          at byrden tas bort fra skulderen din
          og åket fra nakken din.
          Så velfødd blir du at åket brister.

Fienden går mot Jerusalem
    28 Han er kommet over Ajjat
          og har dratt forbi Migron.
          I Mikmas lagrer han utstyr.
          
   
29 De har gått gjennom skaret.
          «I Geba slår vi leir for natten!»
          Rama skjelver,
          Sauls Gibea har flyktet.
          
   
30 Skrik høyt, du Gallims datter!
          Lytt, Laisja! Svar, Anatot!
          
   
31 Madmena har kommet seg unna,
          de som bor i Gebim, har berget seg.
          
   
32 Allerede i dag vil han stå i Nob.
          Han svinger hånden
          mot fjellet til datter Sion,
          Jerusalems høyde.
          
   
33 Se, Herren, hærskarenes Herre,
          hugger greinene av med voldsom kraft.
          Høyvokste trær blir felt,
          høye stammer skal falle.
          
   
34 Tetteste skogen skal hugges ned med øks,
          Libanon skal falle for Den veldige.
Jes 10,6 viser til Sal 18,43, Sal 83,11, Klag 3,45, Mi 7,10
Note: et ugudelig folk: Israel, som har falt fra Herren.
Note: Kalno, Hamat, Arpad: arameiske bystater som ble erobret av assyrerne. Kalno er det samme som Kalne i Am 6,2. Karkemisj: viktig by ved Eufrats øvre løp. Jf. Jer 46,2.
Jes 10,21 viser til Jes 4,3
Note: En rest skal vende om: hebr. sjear-jasjub. >7,3.
Jes 10,24 viser til Jes 14,24ff
Note: Midjan: >9,4.
Jes 10,33 viser til Am 2,9
Jes 10,34 viser til Jes 2,12ff
Forrige kapittelNeste kapittel

18. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 12,13–21

Les i nettbibelen

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» ... Vis hele teksten

13En i mengden sa til ham: «Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg!» 14Men Jesus svarte: «Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?» 15Og han sa til dem: «Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.» 16Så fortalte han dem en lignelse:«Det var en rik mann som hadde fått god avling av jorden, 17og han tenkte med seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. 18Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. 19Så skal jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende, nok for mange år. Slå deg til ro, min sjel, spis, drikk og vær glad!’ 20Men Gud sa til ham: ‘Uforstandige menneske! I natt kreves din sjel tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet?’ 21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.»