Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
27Den dagen skal Herren straffe
          med sitt harde og store og sterke sverd
          den flyktende slangen Leviatan,
          den buktende slangen Leviatan.
          Han skal drepe uhyret i havet.

Herren vokter sin vingård
     2 Den dagen skal de si:
          Syng om den herlige vingården!
          
   
 3 Jeg, Herren, vokter den
          og vanner den til alle tider.
          Jeg vokter den dag og natt
          så ingen skal skade den.
          
   
 4 Harm er jeg ikke,
          men om den gir meg torn og tistel,
          vil jeg gå til strid
          og brenne opp alt sammen,
          
   
 5 om den ikke søker vern hos meg
          og slutter fred,
          ja, slutter fred med meg.

Herren samler sitt folk
     6 I dager som kommer, skal Jakob slå rot,
          Israel skal vokse og blomstre
          og fylle jorden med grøde.
          
   
 7 Har han slått dem
          slik han slo den som slo dem?
          Eller ble de drept
          slik de som drepte dem, ble drept?
          
   
 8 Ved å skremme dem opp og jage dem bort
          gikk du i rette med dem.
          Han drev dem bort med sin sterke storm
          på østavindens dag.
          
   
 9 Slik skal Jakobs skyld bli sonet,
          dette er fruktene av at hans synd blir tatt bort:
          Hver alterstein skal bli knust som kalkstein.
          Asjera-stolpene og røkelsesaltrene
          skal ikke bli stående.
          
   
10 Ensom er festningsbyen,
          en folketom boplass, forlatt som en ørken.
          Der beiter kalven,
          den legger seg og eter opp hver kvist.
          
   
11 Når greinene tørker, blir de knekket.
          Kvinner kommer og tenner opp med dem.
          Dette er ikke et folk med forstand.
          Han som laget det, vil ikke forbarme seg,
          han som formet det, vil ikke være nådig.
          
   
12 På den dagen skal Herren slå korn ut av aksene
          fra Storelven til Egypterbekken,
          og dere israelitter skal samles inn én og én.
          
   
13 Den dagen skal de blåse i et stort horn.
          Og de bortkomne i Assur
          og de som er spredt omkring i Egypt,
          skal komme og tilbe Herren
          på det hellige fjell i Jerusalem.
Jes 27,1 viser til Sal 74,14, Jes 51,9, Åp 12,9
Note: Leviatan: stort sjødyr, ofte gudfiendtlig makt. Jf. Job 40,20ff; Sal 74,14. ▶havet.
Jes 27,2 viser til Jes 5,1ff
Jes 27,9 viser til Jes 2,20+
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.