Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel
4Den dagen skal sju kvinner
          gripe tak i samme mann og si:
          «Brød og klær skal vi skaffe oss selv,
          bare vi får bære ditt navn.
          Ta vår vanære bort!»

Sions fremtid
     2 Den dagen skal Herrens spire
          bli til herlighet og ære
          og landets frukt til stolthet og heder
          for dem i Israel som slapp unna.
          
   
 3 Resten som er på Sion,
          og som er igjen i Jerusalem,
          skal kalles hellig,
          hver og en i Jerusalem som er skrevet opp til livet.
          
   
 4 Herren skal vaske skitten av Sions døtre
          og skylle bort alt blodet fra Jerusalem
          med Ånden som dømmer,
          med Ånden som renser.
          
   
 5 Så skal Herren skape
          en røyksky om dagen
          og røyk og lys fra en flammende ild om natten
          over hele Sion-fjellet
          og over møtestedene der.
          For over all herlighet skal det være et vern,
          
   
 6 en løvhytte som skygger for heten om dagen
          og gir ly og skjul mot uvær og regn.
Note: Herrens spire: betegnelse på den rettferdige kongen (Messias) som skal frelse Israel. Jf. 11,1; Jer 23,5; 33,15; Sak 3,8; 6,12.
Jes 4,4 viser til Jes 1,25
Jes 4,5 viser til 2 Mos 13,21, Sal 78,14, Sal 105,39, Sak 2,9
Note: røyksky … ild: >2 Mos 13,21.
Jes 4,6 viser til Jes 25,4
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!