Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Babel og Herrens dag
13Et budskap om Babel som Jesaja, sønn av Amos, fikk se.
          
   
 2 Løft banneret på snaue fjellet,
          rop høyt til dem,
          vink med hånden
          så de kan dra inn gjennom storfolks porter.
          
   
 3 Jeg har kalt inn mine hellige krigere
          som skal tjene min vrede,
          jeg har samlet mine stridsmenn,
          de som jubler over min storhet.
          
   
 4 Hør ståket på fjellene
          som fra et stort folk!
          Hør larmen av kongeriker,
          folkeslag som samler seg!
           Herren over hærskarene mønstrer en hær til strid.
          
   
 5 Fra et land langt borte,
          der himmelen ender,
          kommer Herren
          og det redskapet han bruker i sin harme
          til å ødelegge hele jorden.
          
   
 6 Klag, for Herrens dag er nær.
          Som vold fra Den veldige kommer den.
          
   
 7 Derfor blir alle hender slappe,
          hvert menneskehjerte smelter bort.
          
   
 8 De blir slått av skrekk,
          krampe og smerter griper dem,
          de får rier lik en kvinne som skal føde.
          I redsel stirrer de på hverandre,
          ansiktene er som ild.
          
   
 9 Se, Herrens dag kommer
          med gru og harme og brennende vrede
          for å legge jorden øde
          og utrydde synderne der.
          
   
10 For himmelens stjerner og stjernebilder
          lar ikke lyset skinne,
          mørk er solen når den går opp,
          og månen gir ikke lys.
          
   
11 Jeg krever jorden til regnskap for ondskapen
          og de lovløse for deres synd.
          Jeg gjør ende på de frekkes stolthet
          og slår ned voldsmenns hovmod.
          
   
12 Jeg gjør mennesker
          mer sjeldne enn rent gull
          og folk mer sjeldne enn Ofir-gull.
          
   
13 Derfor får jeg himmelen til å skjelve,
          og jorden ristes ut av lage
          fordi Herren over hærskarene er harm,
          det er dagen for hans brennende vrede.
          
   
14 Lik jagede gaseller
          og sauer som ingen sanker,
          skal enhver vende seg til sitt eget folk
          og enhver flykte til sitt eget land.
          
   
15 Alle som blir funnet, skal stikkes ned,
          og alle som blir grepet, skal falle for sverd.
          
   
16 Småbarna skal knuses for øynene på dem,
          husene deres plyndres og kvinnene voldtas.
          
   
17 Se, jeg hisser opp mederne mot dem.
          De bryr seg ikke om sølv
          og har ikke lyst på gull.
          
   
18 Buene deres feller unge gutter,
          de viser ingen nåde mot morslivets frukt,
          øynene har ingen medynk med barn.
          
   
19 Med Babel, det herligste kongerike,
          kaldeernes stolte pryd,
          skal det gå som da Gud
          ødela Sodoma og Gomorra.
          
   
20 Aldri mer skal noen slå seg ned der,
          fra slekt til slekt skal ingen bo der.
          Ingen ørkenboer skal slå opp telt der
          og ingen gjeter la dyrene hvile der.
          
   
21 Men ørkendyr skal hvile der
          og husene fylles av ugler.
          Der skal strutser bo,
          og der skal bukker danse.
          
   
22 Hyener skal ule i borgene
          og sjakaler i lystslottene.
          Babels time nærmer seg,
          hennes dager blir ikke mange.
Jes 13,1 viser til Jes 21,1ff, Jer 50,1ff, Jer 51,1ff
Note: Babel: >1 Mos 11,9.
Note: de: perserne og mederne, som skulle vinne over babylonerne («storfolk»).
Jes 13,6 viser til Joel 1,15
Note: Den veldige: hebr. Sjaddai. ▶Guds navn.
Jes 13,21 viser til Jes 34,13ff, Jer 50,39, Sef 2,14
Note: bukker: det hebr. ordet for «bukk» betegner her kanskje demoner eller guder i bukkeskikkelse. ▶Septuaginta oversetter «ond ånd». Jf. 3 Mos 17,7; Åp 18,2.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. september 2021

Dagens Bibelord

Job 19,21–27

Les i nettbibelen

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, ... Vis hele teksten

21Spar meg, ja, spar meg, vener! For Guds hand har rørt ved meg. 22Kvifor jagar de meg slik også Gud gjer? Blir de aldri mette av mitt kjøt? 23Om berre mine ord vart skrivne ned, om dei vart innførte i ein bokrull, 24forma med griffel av jern og med bly, rissa i stein for alltid! 25Eg veit at min utløysar lever. Som den siste skal han stå fram i støvet. 26Når huda er riven av meg og kjøtet er borte, skal eg sjå Gud. 27Mine auge ser, det er eg som får sjå han, ikkje ein framand. Mitt indre fortærest av lengsel!