Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Gledesbud til Jerusalem
40Trøst,
          trøst mitt folk,
          sier deres Gud.
          
   
 2 Tal til Jerusalems hjerte
          og rop til henne
          at hennes strid er fullført,
          at hennes skyld er betalt,
          at hun har fått dobbelt fra Herrens hånd
          for alle sine synder.
          
   
 3 En røst roper:
          Rydd Herrens vei i ørkenen,
          jevn ut en vei i ødemarken
          for vår Gud!
          
   
 4 Hver dal skal heves,
          hvert fjell og hver haug
          skal senkes.
          Bakket land skal bli til slette
          og kollene til flat mark.
          
   
 5 Herrens herlighet
          skal åpenbare seg,
          alle mennesker skal sammen se det.
          For Herrens munn har talt.
          
   
 6 En røst sier: «Rop ut!»
          Jeg svarer: «Hva skal jeg rope?»
          «Alle mennesker er gress,
          all deres troskap
          er som blomsten på marken.
          
   
 7 Gresset tørker bort, blomsten visner
          når Herrens ånde blåser på den.
          Sannelig, folket er gress.
          
   
 8 Gresset tørker bort, blomsten visner,
          men ordet fra vår Gud står fast for evig.»
          
   
 9 Gå opp på et høyt fjell,
          du Sions gledesbud!
          Løft din røst med kraft,
          Jerusalems gledesbud!
          Løft din røst, vær ikke redd!
          Si til byene i Juda:
          «Se, deres Gud!»
          
   
10 Se, Herren Gud
          kommer med styrke,
          han hersker med sin arm.
          Se, hans lønn er med ham,
          de han vant, er foran ham.
          
   
11 Han gjeter sin flokk
          som en gjeter.
          Han samler lammene med armen,
          løfter dem opp i fanget,
          leder søyene.

Ingen er som Gud
    12 Hvem kan måle opp vannet i sin hule hånd,
          måle himmelen med utspente fingre?
          Hvem kan samle jordens støv i et mål,
          veie fjellene med vekt
          og haugene på vektskåler?
          
   
13 Hvem kan måle Herrens ånd
          og gjøre sitt råd kjent for ham?
          
   
14 Hvem har han rådført seg med
          som kunne gi ham forstand,
          lære ham rettens vei,
          lære ham kunnskap
          og vise vei til innsikt?
          
   
15 Se, folkeslagene er
          som en dråpe i et spann,
          som et støvkorn på vektskålen
          blir de regnet.
          Se, fjerne kyster veier han som støv.
          
   
16 Selv Libanon har ikke ved nok
          og ikke dyr nok til brennoffer.
          
   
17 Alle folkeslag er ingenting for ham,
          som et tomt ingenting
          regner han dem.
          
   
18 Hvem vil dere sammenligne Gud med,
          hva kan dere sette opp som ligner på ham?
          
   
19 Et gudebilde?
          En håndverker støper det,
          en gullsmed kler det med gull
          og smir sølvkjeder til det.
          
   
20 Et innviet morbærtre blir valgt ut,
          et tre som ikke morkner.
          En dyktig håndverker letes opp,
          for det skal reises et gudebilde
          som ikke vakler.
          
   
21 Vet dere ikke?
          Hører dere ikke?
          Er det ikke fortalt dere
          fra begynnelsen av?
          Har dere ikke forstått det
          fra jorden ble grunnlagt?
          
   
22 Han troner over jordens krets,
          og de som bor der, er som gresshopper.
          Han brer himmelen ut som et slør
          og spenner den ut som et telt til å bo i.
          
   
23 Han lar fyrstene bli til intet,
          jordens herskere til tomhet.
          
   
24 Knapt er de plantet, knapt er de sådd,
          knapt har de slått rot i jorden,
          før han blåser på dem så de visner
          og stormen bærer dem bort som halm.
          
   
25 «Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?» sier Den hellige.
          
   
26 Løft blikket mot det høye og se:
          Hvem har skapt alt dette?
          Han som teller stjerners hær,
          fører dem ut
          og kaller dem alle ved navn.
          Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig
          at ikke én skal mangle.
          
   
27 Hvorfor tenker du, Jakob,
          hvorfor sier du, Israel:
          «Min vei er skjult for Herren,
          min Gud bryr seg ikke om min rett»?
          
   
28 Vet du ikke, har du ikke hørt?
           Herren er den evige Gud
          som skapte jordens ender.
          Han blir ikke trett og ikke sliten,
          ingen kan utforske hans forstand.
          
   
29 Han gir den trette kraft,
          og den som ikke har krefter,
          gir han stor styrke.
          
   
30 Gutter blir trette og slitne,
          unge menn snubler og faller.
          
   
31 Men de som venter på Herren,
          får ny kraft,
          de løfter vingene som ørnen,
          de løper og blir ikke slitne,
          de går og blir ikke trette.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.