Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Takkesang
26På den dagen skal denne sangen
          synges i Juda-landet:
        
          Byen er vår styrke.
          Til frelse reiser han
          voller og vern.
          
   
 2 Lukk portene opp
          så det rettferdige folket kan dra inn,
          de som holder fast ved sin troskap.
          
   
 3 Du gir varig fred
          til dem som har et stødig sinn,
          for de stoler på deg.
          
   
 4 Stol på Herren til alle tider,
          for han, Herren, er en evig klippe.
          
   
 5 Han har bøyd dem som bor i det høye,
          den opphøyde byen river han ned,
          river ned til grunnen
          og legger den i støvet.
          
   
 6 Fattiges føtter og svakes fottrinn
          skal tråkke den under fot.

Lengsel og tillit i nøden
     7 For den rettferdige er veien jevn.
          Jevn er stien du bryter for den rettferdige,
          
   
 8 den vei dine lover viser.
           Herre, vi har satt vårt håp til deg,
          sjelen lengter etter deg og ditt navn.
          
   
 9 Min sjel lengter etter deg om natten,
          ja, ånden i meg leter etter deg.
          For når dine lover gjelder på jorden,
          lærer de rettferd, de som bor i verden.
          
   
10 Om den urettferdige får nåde,
          lærer han ikke rettferd.
          Han gjør urett i rettens land
          og ser ikke Herrens høyhet.
          
   
11 Herre, din hånd er løftet, men ingen ser det.
          De skal se din lidenskap for folket og skamme seg.
          Ild skal fortære dine motstandere!
          
   
12 Herre, du gir oss fred,
          for alt vi har gjort,
          har du gjort for oss.
          
   
13 Herre, vår Gud!
          Andre herrer enn du
          har hersket over oss,
          bare deg og ditt navn vil vi prise.
          
   
14 Døde blir ikke levende,
          dødninger står ikke opp.
          For du har krevd dem til regnskap
          og tilintetgjort dem,
          utslettet hvert minne om dem.
          
   
15 Du har gjort folket større, Herre,
          gjort folket større og vist din herlighet,
          du har utvidet alle landets grenser.
          
   
16 Herre, de søkte deg i nøden
          og hvisket fram bønner da du straffet dem.
          
   
17 Slik en kvinne vrir seg og skriker
          når riene kommer og hun skal føde,
          slik er vi for ditt ansikt, Herre.
          
   
18 Vi var med barn, vi fikk rier,
          men vi fødte vind.
          Vi har ikke brakt landet frelse,
          ingen blir født til å bo på jorden.
          
   
19 Dine døde skal bli levende,
          mine lik skal stå opp.
          Våkn opp og rop av fryd,
          dere som ligger i støvet!
          For din dugg er en dugg av lys,
          og jorden gjør dødninger levende.
          
   
20 Gå, mitt folk!
          Gå inn i dine rom
          og lukk dørene etter deg!
          Hold deg skjult et øyeblikk
          til harmen er gått over!
          
   
21 Og se, Herren går ut fra sitt sted
          for å kreve dem som bor på jorden,
          til regnskap for deres synd.
          Jorden skal vise fram sitt blod
          og ikke lenger skjule de drepte.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. juli 2021

Dagens Bibelord

Salmene 32,1–11

Les i nettbibelen

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. ... Vis hele teksten

1Av David. En læresalme. Salig er den som får sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult! 2Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner skyld, som er uten svik i sin ånd. 3Så lenge jeg tidde, ble mine knokler tæret bort mens jeg stønnet hele dagen. 4For dag og natt lå din hånd tungt på meg. Min livssaft svant som i sommerens hete. 5Da bekjente jeg min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine lovbrudd for Herren.» Og du tok bort min syndeskyld. 6Derfor skal alle trofaste be til deg i tider med trengsel. Om det kommer en veldig vannflom, til dem skal den ikke nå. 7Du er mitt skjulested, du verner meg mot nød, med frelsesjubel omgir du meg. 8Jeg vil gjøre deg vis og lære deg den veien du skal gå, jeg vil la mitt øye hvile på deg og gi deg råd. 9Vær ikke som hest og muldyr, uten forstand! Deres smykke er tømme og bissel til å tvinge dem med, ellers kommer de ikke til deg. 10Den urettferdige har mange plager, men den som setter sin lit til Herren, omgir han med godhet. 11Dere rettferdige, gled dere og juble i Herren! Bryt ut i fryderop, alle oppriktige av hjertet!